I et brevet trekker Jørn Sigurd Maurud i detalj opp hva som er «Riksadvokatens forventninger til rollen som påtalefaglig etterforskingsleder». Målet er å heve kvaliteten på straffesaksbehandlingen i politiet, og Riksadvokaten understreker at det er påtalemyndigheten i politiet som har ledelsen, og ansvaret, for etterforskingen.
«Dette innebærer myndighet til å treffe beslutninger om alt som skjer under etterforskingen, herunder om og hvordan det skal etterforskes og hvilke tvangsmidler som skal benyttes. Det er således ikke noe «restrom» utenfor påtalemyndighetens ansvarsområde under en etterforsking», heter det i brevet.
– Selv om veldig mye positivt er skjedd de siste fem-seks årene, ikke minst gjennom etterforskningsløftet og statsadvokatenes forsterkede fagledelse, så er det fortsatt slik at mange påtalejurister opplever rollen som påtalefaglig etterforskningsleder som uklar. Nå har vi gått systematisk gjennom hva som rent faktisk ligger i å være leder av en etterforskning, sier førstestatsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet.
Profesjonskamp
Bruusgaard har jobbet med disse spørsmålene over flere år, blant annet gjennom det såkalte etterforskningsløftet, som ble lansert i 2019.
Les: Nå rulles etterforskningsløftet ut i alle politidistrikt
– Det er ingen hemmelighet at det har ligget en betydelig grad av profesjonskamp i akkurat dette spørsmålet. Er det noe av grunnen til at dere understreker at det ikke noe «restrom» utenfor påtalemyndighetens ansvarsområde under en etterforsking?
– Det er viktig med klare ansvarslinjer. Samtidig er vi tydelige på at de best etterforskede sakene er der påtalefaglig og politifaglig etterforskningsleder samarbeider godt helt fra oppstart av straffesaken. I brevet ligger det en betydelig anerkjennelse av den viktige rollen til politifaglige etterforskningsleder, men ved uenighet er det påtale som til syvende og sist har siste ord, sier Bruusgaard.
###ARTICLEBANNERINJECT###
I brevet, som i tillegg til politidistriktene er sendt ut til alle statsadvokatembetene, samt til POD og departementet, understreker Riksadvokaten behovet for at «PÅL», som er juristene, møter «PEL», som er de politiutdannede, med en viss ydmykhet:
«PÅL vil i sitt virke møte en rekke faglig dyktige og erfarne PELer. Disse skal møtes med åpenhet og respekt, snarere enn å fremholde rollen som leder av etterforskingen. Mange PELer har erfaring og kunnskap som gjør at de har gode forutsetninger for å treffe taktiske valg.»
Mange feil
– Dette er resultat av et arbeid som egentlig startet helt tilbake i 2014. Vi konstaterte da at rundt en fjerdedel av alle straffesakene hadde uønskede avvik i forhold til ønsket standard. De to viktigste årsakene var fravær av eller mangelfull etterforskningledelse, og en for dårlig læringskultur. Man repeterte feilene, uten noen systemisk læring.
– Hva slags feil kunne det dreie seg om?
– Både overetterforskning og underetterforskning, og tidvis også prosessuelle feil. Veldig ofte kunne avvikene føres tilbake til manglende styring av saken. Viktige etterforskningsskritt var ikke utført, eller at man konfronterte en siktet med et viktig bevis uten først å ha lagt til rette for en fri forklaring. Helt sentralt for godt etterforskede saker er god ledelse, og det vi gjør nå er å normere et sett av forventninger til rollen som påtalefaglig etterforskningsleder, sier Bruusgaard.
Slo alarm i 2018
For tre år siden slo daværende tillitsvalgt for politijuristene, Sverre Bromander, alarm om det han mente var en økende tendens til at beslutninger fra påtaleansvarlig rett og slett ikke blir fulgt av de politifaglige etterforskerne.
– Vår opplevelse er at påtalemyndigheten ikke har samme gjennomslag for før. Dette gir seg utslag i en tiltagende tendens til at beslutninger fra påtaleansvarlig rett og slett ikke følges, eller omgås. Vi får mange tilbakemeldinger på dette, og det synes å øke i antall, uttalte Sverre Bromander til Rett24 den gangen.
Les: Politijuristene slår alarm – påtalebeslutninger ignoreres
I brevet som nå er sendt ut, understrekes behovet for «god relasjonskompetanse» fra påtalejuristene, for å få etterforskningsledelsen til å fungere.
«Ettersom oppgavene i en etterforsking i all hovedsak utføres av tjenestepersonell som ikke tilhører påtalemyndigheten, forutsetter modellen med en integrert påtalemyndighet i politiet at PÅL utøver ulike former for veiledning. Veiledningen vil typisk omhandle spørsmål knyttet til straffbarhetsvilkårene, reaksjonsspørsmålet og bruken av tvangsmidler. Generelt er det ønskelig at etterforskere får tilbakemeldinger på arbeidet de har utført», skriver riksadvokaten.
.jpg.jpeg?quality=85)