Spørsmålet om kommunenes adgang til å pålegge tilreisende smittevernkarantene, ser ikke ut til å være løst gjennom rundskrivet som ble lagt fram av Helsedepartementet i går. Flere kommuner gjorde det raskt klart at de slett ikke har tenkt å rette seg etter anbefalingen om å droppe lokale «søringkarantener».

Brudd på lokale vedtekter er i utgangspunktet straffbart etter smittevernloven § 8-1. I teorien kan man derfor straffes om man nå, for eksempel, reiser fra Oslo til Tromsø, og nekter å følge den lokale vedtekten om karantene etter ankomst.

Det forutsetter imidlertid at forskriften har hjemmel i loven, og riksadvokaten har tidligere gjort det klart at ingen skal etterforskes for slike karantenebrudd uten etter konsultasjon med statsadvokaten. Men i et direktiv Jørn Sigurd Maurud vil sende ut til påtalemyndigheten senere i dag, mandag, går han lenger.

Ifølge direktivet skal utgangspunktet være at slike brudd «ikke kan gis prioritet i den nåværende situasjon».

Les direktivet her

Gjelder ikke forsvarere

I dokumentet gjøres det klart at enkelte grupper rett og slett ikke skal strafforfølges for brudd på slike bestemmelser. Det gjelder blant annet forsvarere, vitner og meddommere, en karantenekategori som har skapt store problemer for saksavviklingen i blant annet Hålogaland lagmannsrett.

I tillegg – og dette vil muligens ha størst betydning – så sier riksadvokaten at man i vurderingen av om konkrete karantenebrudd skal strafforfølges, «må» legge tung vekt på helsemyndighetenes smittefaglige vurderinger av behovet for strafforfølgning. 

Og helsemyndighetenes smittefaglige vurdering sto svært tydelig formulert i rundskrivet som ble kunngjort søndag. Der kan man lese:

«Helse- og omsorgsdepartementet mener det ikke er behov for at kommunene innfører egne karanteneregler i tillegg til de til enhver tid gjeldende nasjonale reglene. Vi anbefaler derfor ikke kommunene å innføre egne generelle regler om karantene eller reiserestriksjoner.»

– Ikke gitt at straffbart

– Brudd på lokale forskrifter om karanteneplikt kan etter loven være straffbare. Det betyr likevel ikke at påtalemyndigheten vil strafforfølge slike brudd dersom de anmeldes, og i en del tilfeller er det heller ikke gitt at brudd på lokale forskrifter er straffbare, sier Maurud til Rett24.

Han peker på at de lokale forskriftene som regel har unntak for nøkkelpersonell i samfunnskritiske funksjoner, og han legger til grunn at lovpålagte oppgaver for ansatte i politi- og påtalemyndighet, som er nødvendige for å gjennomføre blant annet etterforsking, ikke omfattes.

– Det samme må gjelde for barn, følgepersoner og andre som er nødvendige for å gjennomføre tilrettelagte avhør på en måte som ivaretar barnet og etterforskingen. Heller ikke disse kan pålegges karanteneplikt med hjemmel i de lokale forskriftene.

Oppsummert

I det midlertidige direktivet som vil bli sendt ut mandag, slår Riksadvokatembetet i korte trekk fast følgende:

  • Politiet og påtalemyndigheten skal ikke etterforske eller strafforfølge personer, for brudd på lokale karanteneforskrifter, som av politi og påtalemyndighet er bedt om å delta i, eller bistå ved gjennomføringen av, politiavhør og tilrettelagte avhør.
  • Det samme gjelder for personer som av domstolene eller påtalemyndigheten er bedt om å avgi forklaring, eller for øvrig delta ved gjennomføringen av saker for domstolene, det være seg mistenkte, fornærmede, vitner, forsvarere med videre.
  • Ingen skal strafforfølges for brudd på lokale forskrifter før regional statsadvokat er konsultert og har gitt samtykke.
  • I vurderingen av om slike konkrete karantenebrudd skal strafforfølges, må helsemyndighetenes smittefaglige vurderinger av behovet for strafforfølgning veie tungt.