VG omtalte i fjor, i en serie artikler, en rekke forhold relatert til advokatfirmaet Rogstads virksomhet. Et av temaene handlet om bruken av tolketjenester under den såkalte Lime-saken. VG skrev at fire advokater fra Advokatfirmaet Rogstad bestilte 1268 tolketimer fra Aba Consulting for å forberede seg til Lime-saken, mens 16 andre forsvarsadvokater fra andre firmaer i samme sak bestilte til sammen drøyt 120 timer.
Det sentrale er at tolkefirmaet Rogstad brukte drives av broren til Rogstads administrative leder, Afzzal Ghauri.
VG omtalte at en av tolkeregningene mest sannsynlig var undertegnet av Afzzal Ghauri selv, og ikke broren, slik navnetrekket tilsa. Det var dette som førte til at Borgarting lagmannsrett anmodet politiet om å undersøke om det eventuelt kunne foreligge noe straffbart, knyttet til falsk underskrift.
Intet straffbart
I går meddelte Økokrim partene om at det etter deres vurdering ikke eksisterer noe straffbart forhold. Kripos mener riktignok at Afzzal Ghauri mest sannsynlig har etterlignet sin brors underskrift, slik VG skrev, men at dette er irrelevant.
Årsaken er at Økokrim for det første mener at å signere med en annens navn ikke er rettsstridig dersom det foreligger samtykke. Økokrim mener det er en rimelig mulighet for at ettergjøringen er skjedd i forståelse med, eller etter fullmakt fra, Ghauris bror.
For det andre dreide det seg kun om et oversendelsesdokument, slik at signaturen ikke hadde egentlig hadde noe attestasjonsformål. Domstolen har opplyst at de regelmessig aksepterer at slike dokumenter undertegnes av representanter for firmaet, i stedet for tolken selv.
«Samlet fremstår da ettergjøringen ikke å ha et rettstridig formål da kravene uavhengig av oversendelsen av skjemaene, materielt skal vurderes og godtgjøres ut fra andre kriterier og andres attestasjon», skriver assisterende sjef Inge Svae Grotli ved Økokrim.
– Aldri vært noen «tolkesak»
Saken henlegges deretter som intet straffbart forhold, noe styreleder i Rogstad, Steingrim Wolland, er tilfreds med.
– Intet straffbart forhold, selvsagt. Det påfallende er at lagmannsretten ikke selv kunne vurdert dette, men ba politiet om å foreta en juridisk vurdering, som var meget enkel. Fasit er altså at det aldri har vært noen «tolkesak», ikke noe straffbart og ikke en krone for mye fakturert, sier Wolland.
I kjølvannet av VGs artikler om det tette båndet mellom Rogstad og tolkefirmaet som ble brukt i Lime-saken, besluttet Oslo tingrett å omgjøre en eldre beslutning som godkjente slike tolkeregninger. Tingretten besluttet å sette ned tolkehonoraret fra 156 til 120 timer, en differanse på 37.000 kroner. Kravet ble rettet mot advokat Morten Kjensli, som hadde attestert regningene. Denne avgjørelsen ble i juni opphevet av lagmannsretten.
Les: Borgarting opphever tingrettens tilbakebetalingskrav mot Morten Kjensli
Ingen anmerkning fra revisor
Tilsynsrådet igangsatte etter VGs artikler et bokettersyn hos Rogstad. Dette ble gjennomført uten anmerkninger fra revisor.
VGs artikler fra 2020 dokumenterte at Rogstads administrative leder, Afzzal Ghauri, tidligere er dømt for bedrageri. Rogstad klaget VGs artikler til PFU. PFU konkluderte med at artiklene ikke brøt god presseskikk.
Rogstad har også saksøkt VG for å bruke bilder hentet fra firmaets hjemmeside. Dette søksmålet førte ikke frem i Oslo tingrett.
