Den nå rettskraftig domfelte mannen er russisk og israelsk statsborger, og ble i fjor høst stanset på Storskog grensestasjon i Finnmark, på vei til Russland. I bagasjen fant politiet store mengder data på harddisker, samt flere droner.
I november 2022 ble han dømt til ubetinget fengsel i 120 dager i Oslo tingrett, for brudd på sanksjonsforskriften knyttet til Ukraina-konflikten. Siden den gang har Høyesterett drøftet, og forkastet, en anførsel om at droneforbudet mot russere er i strid med med EU-retten.
Ny EU-dom
Parallelt har EU-domstolen avsagt en dom om sanksjonsforordningens rekkevidde i forhold til privatflyging. «Dommen gir grunn til å spørre om Høyesteretts resonnementer og metode i HR-2023-1246-A dronesaken er riktig», skrev stipendiat ved Institutt for offentlig rett Torkell Sætervadet i en artikkel i desember.
Russerens tingrettsdom fra 2022 ble anket til lagmannsretten, som avsa dom i oktober i fjor. Der ble anførselen knyttet til EU-retten forkastet, men straffen ble redusert betydelig, fra 120 til 28 dager i fengsel. Det innebærer at mannen satt vesentlig lenger i varetekt, 49 dager, enn hva han egentlig skulle ha sonet.
– Lagmannretten har i for stor grad lagt til grunn at Høyesteretts avgjørelse løser alle EU-rettslige problemstillinger som oppstår i saker som dette, sa forsvarer Olaf Halvorsen Rønning fra Elden etter domfellelsen.
Nektes
Dommen ble deretter anket til Høyesterett, men sist uke satte ankeutvalget strek. Ny dom fra EU-domstolen til tross, ankeutvalget fant enstemmig at det ikke var tilstrekkelig grunn til at anken blir fremmet for Høyesteret.
– Vi er skuffet over at Høyesterett ikke vil se på spørsmålene saken reiser. Domfellelsen i lagmannsretten bygger etter mitt syn på en forståelse av EUs sanksjonsforordning som ligger utenfor den kompetanse EU ved Rådet har etter TFEU 215, til å vedta sanksjoner. Denne gir bare hjemmel for å vedta sanksjoner av økonomisk karakter, for å avbryte økonomisk samkvem med tredjeland. Rettssikkerhetsrammeverket som EU har rundt sanksjoner, herunder kompetansebegrensninger og streng proporsjonalitetsprøving, ble ikke realitetsbehandlet av lagmannsretten i denne sak, og har heller ikke vært prøvd i tidligere saker for Høyesterett, sier Rønning.
– Grunn til å være bekymret
Han mener det norske sanksjonsregelverket brukes til å strafferegulere andre formål enn det EU-sanksjonene gjør, fordi det rammer også fritidsaktiviteter.
– Det er grunn til å være bekymret for rettssikkerheten til personer som blir utsatt for norske myndigheters praktisering av dette regelverket, sier Rønning.
Lagmannsrettens nå rettskraftige dom finner du her.
