– Det var en begivenhetsrik dag, ja.

Ketil Bøe Moen har lagt bak seg en periode helt utenom det vanlige. Som regjeringsadvokatens fagansvarlig for EØS-spørsmål kunne han knapt ha sittet på en hetere faglig potet denne høsten. Og fredag toppet det seg med ikke mindre enn to dramatiske kunngjøringer:

Først ble han i statsråd, som eneste eksterne kandidat til jobben, utnevnt til den sagnomsuste stillingen som ekspedisjonssjef for selveste kongelig norsk lovavdeling.

Deretter kunngjorde EFTA-domstolen at statens prinsipale anførsel i pappapermsaken faktisk var spot on, mens den ganske lange rekken av kritikere var off. Moen førte saken sammen med sin kollega Kristin Hallsjø Aarvik.

– Var spent

– Det var en avgjørelse vi har vært spente på, jeg skal ikke nekte for det. Vi har tenkt at dette var et uavklart spørsmål, der det var behov for å få en avklaring. Det har vi nå fått.

EFTA-dommen som kom fredag, handlet grovt sett om hvorvidt den norske ordningen der mor må jobbe for at far skal få foreldrepenger, var i strid med likestillingsdirektivet.

– Det domstolen gjør, er at den på en helt normal rettskildemessig måte, basert på direktivteksten og praksis fra EU-domstolen, vurderer om vilkårene for direktivets anvendelse er oppfylt. Og fordi retten kommer til at foreldrepengene ikke handler om «ansettelses- og arbeidsvilkår», så hindrer ikke EØS-retten den norske ordningen.

Skråsikre

Moen legger til at saken er illustrerende for diskusjonen rundt mange EØS-rettslige spørsmål.

– Dette er bare ett av mange, mange regelverk hvor rekkevidden av EØS-retten er usikker, og hvor flere løsninger kan være riktige. Det er rett og slett ofte vanskelig å avgjøre hva som er rett. Det gjør det også litt overraskende hvor skråsikre enkelte er når de omtaler EØS-rettslige spørsmål, som ofte ikke har noe klart svar, sier Moen.

I rettferdighetens navn må nevnes at ikke alle var skråsikre på utfallet av foreldrepengesaken. Blant dem var, interessant nok, professor Finn Arnesen, som for tiden leder NAV-granskingen. I mai 2018 uttalte han til Dagens Næringsliv: «Det som er det store spørsmålet er om praksisen rammes av likestillingsdirektivet. Det er et vanskelig spørsmål, og det er ikke helt åpenbart at ESA har rett og at den norske staten tar feil».

Og enda litt tidligere, i februar 2018, skrev PhD og nåværende LO-advokat Herdis Helle på Twitter:

Handlingsrommet

Moen mener saken berører den for tiden relativt opphetede diskusjonen om nasjonalt «handlingsrom».

– Det er ingen uenighet om at norske myndigheter skal være lojale mot EØS-avtalen, og vi som arbeider i staten må løpende vurdere om norsk regelverk oppfyller EØS-retten. Men i mange tilfeller kan flere løsninger være lovlige. I andre tilfeller kan svaret være EØS-rettslig usikkert. Da er det etter mitt syn helt legitimt å få avklart om den løsningen regjeringen og stortingsflertallet politisk sett ønsker, også er lovlig. Noen ganger betyr det at spørsmålet prøves for domstolene. Slik tenker også alle andre EU/EØS-land. Alternativet ville ha vært å innfortolke en slags sikkerhetsmargin, for eksempel ved automatisk å godta ESAs syn når overvåkningsorganet gir uttrykk for tvil om lovligheten. Det ville ikke ha vært noen god løsning, sier Moen.

Han mener det er riktig at noen av tvilstilfellene får sin avklaring i EFTA-domstolen.

– Denne saken viser at det ikke alltid er lett å vite svaret. Her har ESA ment at de norske reglene er i strid med EØS-retten, og mange andre har vært ute og gitt sin klare støtte til ESA. Saken illustrerer at man skal være forsiktig med å være bombastisk. Spørsmålene er ofte mer komplekse enn de kan se ut som ved første øyekast.

Outsider i byråkratiet

Ketil Bøe Moen har tilbragt stort sett hele sin karriere i RA. Rett24 har i løpet av helgen gjort noen spede forsøk på å undersøke om det noen gang er utnevnt en sjef for Lovavdelingen som aldri har satt sine faglige føtter i en byråkratstilling. Om det har skjedd, så er det i hvert fall lenge siden. Alle sjefer tilbake til 1963 hadde i hvert fall lang erfaring fra lovavdelingen. (Oppdatering: En gjennomgang av Festskriftet til Lovavdelingens 100-årsdag i 1985 viser at Moen er den første uten erfaring fra avdelingen, red.anm.)

– Jeg ser det som en stor og spennende utfordring å få lede Lovavdelingen. Dette er en institusjon i norsk justissektor, og det å få videreutvikle den, sammen med de flinke ansatte, det er en stor faglig utfordring.

– Du har ikke tidligere arbeidet i forvaltningen. Hva kan det bety for jobben du nå skal gjøre?

– Det er riktig at jeg ikke har jobbet i forvaltningen, men i jobben hos Regjeringsadvokaten har jeg over mange år jobbet for og sammen med forvaltningen. Det gjelder i rollen som prosessfullmektig for staten i rettssaker, men ikke minst i rollen som rådgiver for regjeringen og departementene i rettslige spørsmål. Jeg har derfor arbeidet tett sammen med store deler av forvaltningen. Jeg håper og tror at min erfaring vil komme godt til nytte i jobben i Lovavdelingen. Så gleder jeg meg til å få enda bedre forståelse for forvaltningen sett innenfra.

Et signal

Professor Eivind Smith sier til Rett24 at han mener det ligger et signal i at det ansettes en «utenfra».

– Jeg kjenner ikke Moen, og først og fremst kan man jo anta at dette er uttrykk for hans personlige egnethet. Men dertil er det naturlig å tenke at dette markerer et ønske om å justere en kultur, eller en retning. Man vil kanskje ha noen som gjør noe annet enn det man har pleid å gjøre, sier Smith.