Same tiltalt for bombetrussel krever at ankesaken holdes i Finnmark

«Mun sprengen rådhusa» sa tiltalte på telefonen til en ansatt på rådhuset i Karasjok. Han var da meget opprørt over ikke å bli satt over til ordføreren personlig.

«Mun sprengen rådhusa» er samisk for «Jeg sprenger rådhuset», og dette førte til at rådhuset ble evakuert. Politiaksjonen ble avsluttet etter at to tjenestemenn, ubevæpnet, oppsøkte tiltalte og meldte tilbake at han var harmløs.

I Indre Finnmark tingrett nektet mannen straffskyld for trusler, og anførte at alle i bygda kjente ham, inkludert hun som hadde svart telefonen, og de som jobber i politiet. Han kunne ikke forstå at de tok ham seriøst.

Mannen hevdet videre at å skulle «sprenge» bare er et lokalt uttrykk for frustrasjon. Dessuten var han i en form for nødsituasjon, mente han, ettersom han ikke hadde fått trygd, og derfor verken hadde mat eller tobakk. Det var denne problemstillingen han i utgangspunktet ringte for å drøfte med ordføreren.

Frikjent

Tingretten endte med å frifinne mannen, og skriver at «i den situasjonen han var i med en følelse av avmakt, sult og sinne kombinert med at utsagnet for A var en form for hverdagsuttrykk for irritasjon, mener retten det foreligger rimelig og forstandig tvil om A forstod, holdt det som sannsynlig eller anså det som mulig at utsagnet ville oppfattes som en trussel. Kravet til forsett er derfor ikke oppfylt.»

Saken ble i tingretten holdt på samisk. Når ankesaken nå skal opp i Hålogaland lagmannsrett, er det imidlertid besluttet at saken skal holdes i Tromsø, der lagmannsrettens hovedsete er. Dette reagerer tiltalte på. Han mener saken bør holdes i Finnmark, som er det lagsognet saken hører hjemme i. I en anke over beslutningen om å holde saken i Tromsø, skriver forsvarer John Chr. Elden:

«Det er argumentert med at loven ikke kan følges av bygningsmessige grunner. Dette er ikke tilstrekkelig grunn til å fravike en klar lovbestemmelse.

A har et krav på å bli vurdert av sine likemenn, også i et geografisk og sosiokulturelt perspektiv. Manglene bevilgninger eller utbygging av rettssaler etter at et fylke har eksistert som eget lagsogn siden domstolloven ble vedtatt i 1915 – eller før uten at jeg nå har forsket i historien – kan ikke begrunne at loven ikke følges. Befolkningen i Finnmark har også krav på å få pådømt sine ankesaker i egen nærgeografi.»

– Mener klienten din at han bør ha samisktalende dommere for at de skal forstå konteksten?

– Hovedargumentet er vel at loven bør følges, og at ikke meddommere i Norges største fylke skal utelukkes fra å avgjøre skyldspørsmål i lagmannsretten. Sosiokulturelt unndrar man da den tiltalte muligheten til å bli dømt av likemenn, sier Elden.

Om ikke saken flyttes, kreves det subsidiært at meddommerne trekkes fra Finnmark, fremkommer det av ankeskrivet.