Ketil Bøe Moen (47), Justisdepartementet

– Hva var det som gjorde at du valgte jussen?

– Jeg hadde ikke en opplagt masterplan om å bli jurist. Men jeg har alltid vært opptatt av samfunnsliv og politikk, og blant annet hva som normerer hvordan vi oppfører oss og hvordan samfunnet utvikler seg. Så for meg sto det en stund mellom statsvitenskap og juss. Jeg landet på juss, og det er et valg jeg ikke har angret på. Jeg jobbet etter studiet en periode på Senter for europarett, og hadde tidligere et praktikantopphold hos Regjeringsadvokaten. Da muligheten til å jobbe hos Regjeringsadvokaten dukket opp, var jeg ikke i tvil om det var noe jeg ville prøve. Det endte med nesten 18 år der.

– Er det litt sånn at mange studenter tar jobb hos RA fordi de synes det høres spennende ut å jobbe mye med menneskerettigheter, og så først etterhvert oppdager at RAs jobb stort sett er å argumentere mot at menneskerettighetene skal få gjennomslag? EMK er jo stort sett i veien for staten, man kommer ikke unna det?

– Jeg husker jeg diskuterte litt med en professor da muligheten for et studentopphold hos RA dukket opp. Han kommenterte at han ikke skjønte hvorfor så mange flinke studenter ville jobbe hos Regjeringsadvokaten, som bare «kaster ut utlendinger», begrenser folks rettigheter og liksom er «the bad guy». Men for meg handlet jobben hos RA mer om å være en del av fellesskapet. Det at at vi har så sterke juristinstitusjoner som Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten, som har fellesskapet, og ikke bare enkeltindividet, i sentrum, det tror jeg er en viktig verdi i og for Norge.

– Hvor mye tror du man formes i sin juridiske tenkning av hvor man «vokser opp», rent faglig?

– Det er et interessant spørsmål, for gjennom arbeidsplassen skaper man jo en form for identitet, og et syn på både seg selv og andre. Jeg tror både Regjeringsadvokaten og Lovavdelingen er eksempler på dette. Kanskje er det sånn at det ikke minst er på noen offentlige arbeidsplasser man trenger en grad av gruppefølelse, en slags X-faktor, som gjør det attraktivt å arbeide der. Men man skal åpenbart være forsiktig. Ikke bare leve i sin egen boble, men også prøve å se hvordan andre ser på deg, og hvordan andre løser sine oppgaver. Derfor er det også viktig med et variert miljø, at man ikke blir for enhetlig, og gjerne også være åpen for innspill fra mer kritiske røster. Så må vi nok erkjenne at vi alle blir påvirket i en viss grad av hva vi jobber med, og av det livet vi lever.

– Hvordan vil du beskrive arbeidet i RA, sammenlignet med Lovavdelingen?

– Likhetene er større enn forskjellene. Begge arbeidsplasser preges av veldig flinke og engasjerte mennesker, mange av dem unge. Og vi er begge homogene, i den forstand at det nesten bare er jurister. Men kjønnsbalansen er ulik. Her i Lovavdelingen er mer enn to tredeler kvinner. Det er både likheter og forskjeller i oppgavene. Jeg har i begge jobbene drevet mye rådgivning overfor politikere om hva som er mulighetene, og hvor grensene går for det mulige og lovlige. Men jeg er mye tettere på politisk ledelse nå. Og hovedoppgavene er ulike: Mens Lovavdelingen oppgave er å bidra til et godt lovverk, skal Regjeringsadvokaten forsvare statens interesser i konkrete saker i retten. Det gir forskjellige perspektiver, som jeg mener utfyller hverandre. Men felles er det jeg oppfatter som et viktig samfunnsoppdrag og som har vært en drivkraft for meg: Å prøve å bidra til å skape gode løsninger i utfordrende spørsmål i skjæringspunktet juss og politikk.

– I hvilken grad opplever du det som Lovavdelingens oppgave å ivareta statens interesser?

– I Justisdepartementet er vi en del av staten, og vi skal ivareta vår statsråds interesser. Men vi skal også sikre rettssikkerheten til hver og en av oss. «Vi arbeider for rettssikkerhet og trygghet», er departementets visjon. Så da skal og må vi tenke også utover statens interesser i snever forstand. Dessuten har vi mange oppgaver som nettopp krever at vi ser på andre hensyn, som  å sikre et regelverk med godt forbrukervern. De ansatte i Lovavdelingen er gode til å tenke prinsipielt, og det er stor takhøyde for å tenke også på annet enn statens direkte interesser. Det tror jeg har sammenheng med vår hovedoppgave. I lovarbeidet skal du prøve å skape gode, helhetlige regler, basert på innspill fra veldig forskjellige interesser. Man tvinges så å si til å se og vurdere hele bredden av argumenter.

– Når tenkte du at det var aktuelt å bli sjef for Lovavdelingen? Det er en sagnomsust stilling.

– Man kan faktisk nesten si at det var da jeg leste i Rett24 at Knut Helge Reinskou skulle gå av før tiden. Jeg begynte i hvert fall å reflektere ordentlig rundt denne muligheten da. Jeg hadde vært lenge hos RA, og en eventuell anledning til å lede Lovavdelingen er jo ikke noe som dukker opp så ofte. Akkurat den høsten gikk jeg på Forsvarets sjefskurs, slik at jeg var litt bort fra den vanlige mølla og hadde litt mer tid til å reflektere. Kanskje bidro det også. Det var en spennende prosess å kaste seg inn i, ikke minst fordi det var to andre veldig gode søkere, som jeg også kjente fra tidligere.

– Vi må ta et sveip innom koronakommisjonens rapport. Der fikk vi et helt unikt innblikk i mailkorrespondansen mellom departementene i døgnet frem til innføringen av karantenehotell-bestemmelsen. Disse uenighetene får vi normalt aldri høre om, hva tenker du om at alt ble eksponert denne gangen?

– Jeg mener det ikke er noe problem at denne informasjonen er kommet frem i kommisjonens rapport. Grunnen til at de har kunnet lage en slik minutt-for-minutt-fremstilling er jo nettopp at vi har overlevert alt, også veldig interne dokumenter. Det at det er ulike syn mellom departementene, er ikke så rart. Og det er både riktig og viktig at embetsverket gir beskjed til politisk ledelse om noe er rettslig utfordrende. Men denne saken er spesiell. Det som jeg mener vil være problematisk, er om det generelt skulle være sånn at man måtte legge fram intern kommunikasjon for eksempel med politisk ledelse. For da vil man ikke tørre å ha en åpen, skriftlig dialog. Da blir det bare samtaler på telefon og i møter, og det vil være veldig uheldig.

– Men denne gangen ble dere ikke lyttet til?

– Først og fremst så ble vi stort sett lyttet til under pandemien. Det var viktig at vi sa fra om vårt syn. Dette går på det helt grunnleggende ved den embetsrollen vi har, der vi skal balansere lojaliteten til statsråden og lojaliteten til Grunnloven. Politisk lojalitet og lovlighet. Noe som likevel er litt frustrerende, fra mitt ståsted, er at vi nok ble lyttet til mer enn det som fremgår av kommisjonens rapport. Det skjedde for eksempel mye fra vi første gang så det politiske ønsket om en karantenehotellordning til ordningen var vedtatt noen dager senere. Og så var dette en helt spesiell situasjon. Du ser at det har gått meget raskt i alle ledd, med e-poster skrevet på noen få minutter. Det var en sprint, men som varte nokså lenge. Jeg tror vi som organisasjon har godt av litt slik intervallaktivitet, men vi må også få tid til rolig langkjøring. Noe av det vi jobber med nå, er å finne en god balanse mellom oppgaver som bør leveres raskt og effektivt, og oppgaver som krever langsiktig arbeid, som det å sikre god og oppdatert lovgivning.

– Hvor går ferien i år?

Det blir en kombinasjon av Norge og utlandet i år. Først til Mandal, så til Kroatia. Og sikkert litt familiebesøk før det hele avsluttes på Ekebergsletta under Norway Cup.