Hovedkonklusjonene var:
- Gjennomsnittlig journalføringstid, tiden fra et dokument kom inn til det ble registrert i journalen, i staten har økt.
- Intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter.
- Det er en økning i dokumenter som forhåndsunntas fra innsyn, selv om dette bare skal brukes unntaksvis.
Fem uker senere, fredag i forrige uke, gikk høringsfristen for innspill til den nye arkivloven ut.
De to tingene hører tett sammen. Mangelfull arkivering undergraver åpenheten og innsynsretten. Hvis dokumenter ikke journalføres, hvis saksdokumenter aldri finner veien fra saksbehandleres epost-kontoer eller hvis det med vilje gjøres vanskelig å finne igjen dokumenter – slik Riksrevisjonen gir uttrykk for at skjedde i Bergen Engines-saken – blir det umulig å få innsyn. Da spiller det ingen rolle hvor gode rettigheter journalister og andre innsynssøkere har etter offentleglova.
Dette anerkjente også arkivlovutvalget, som leverte det første forslaget til ny arkivlov i 2019. Forslaget var ambisiøst, og innebar blant annet nye plikter for forvaltningen og offentlige organer til å ta vare på og tilgjengeliggjøre dokumentasjon, som kunne sørget for å ha tettet noen av de største hullene i dagens situasjon. Flere offentlige organer og virksomheter skulle omfattes av loven. Og de foreslo å utrede opprettelsen av et eget digitaliseringstilsyn, som skulle være klage- og tilsynsorgan for saker som gjelder arkivloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. Forslag som ville gitt arkiver med bedre kvalitet og verdi, og i stor grad ha styrket muligheten til å kunne drive demokratiske kontrollen med forvaltningen.
Beklageligvis ble forslaget skrotet, som Rett24 beskrev det. I stedet la foregående regjering fram et langt mindre ambisiøst forslag. Blant annet var dokumentasjonsplikten borte, formålsparagrafen var vannet ut, virkeområde skulle ikke lenger utvides og utredning av et digitaliseringstilsyn var ikke lenger nødvendig. Et viktig grep er behold – en hjemmel for bøter for grove brudd på loven (både uaktsomme og forsettlige). Det meste andre er borte, eller utsatt til senere forskriftsregulering. Snuoperasjonen er så påtagelig at det er grunn til å stille spørsmål med hva som egentlig skjedde, slik Norsk Journalistlag gjør i sitt høringssvar.
Forslaget om å utrede et nytt klageorgan ble lagt til side selv om Tromsø-konvensjonen nå gjelder som norsk rett. Den stiller krav om et faktisk uavhengig klageorgan i innsynssaker, i motsetning til dagens ordning med klage til overordnet organ. Kulturdepartementet og Justisdepartementet bør rette opp dette, og raskt sette i gang en nødvendig utredning, slik forrige regjering gjorde med innsyn i straffesaksdokumenter.
Ambisjonsnivået bør i det hele tatt heves, og legges langt nærmere forslagene fra arkivlovutvalg. Det vil være i tråd med føringene i Hurdals-plattformen, hvor det blant annet heter det at god tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet.
