Tradisjonen er at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i slutten av januar holder en seremoni de kaller «Opening of the judicial year». Da toger alle de 47 dommerne inn i plenumssalen, før presidenten holder sin årstale foran et utvalgt publikum av domstolledere og fremstående akademikere fra hele Europa.
Parallelt offentliggjorde EMD årsrapporten for 2019, og av den fremkommer blant annet antall klager domstolen behandlet mot Norge i fjor. Tabellen viser at totalt 102 klager slapp gjennom til materiell vurdering. Det vil si at de ikke ble administrativt avvist på rene formaliteter. Tallet innebærer en økning på rundt 20 prosent fra 2018, en nedgang på rundt 20 prosent sammenlignet med 2017, og en økning på rundt 10 prosent sammenlignet med 2016. Antallet ligger altså rundt normalen.
Norge felt fire ganger
At en sak slippes gjennom til vurdering betyr imidlertid ikke at det vil bli avsagt noen dom: I fjor ble 99 slike klager avvist eller strøket av andre grunner. Flere av disse er klager som kom inn ett eller flere år tilbake i tid, slik at tallene ikke henger direkte sammen.
Det tallet som skiller seg svært mye fra normalen i 2019-statistikken, er antall klager som ble kommunisert til norske myndigheter. Dette har de senere årene normalt ligget på 2 til 4 året, men i fjor ble tallet 32. Dette skyldes de mye omtale barnevernklagene, som i fjor vår og høst ble kommunisert én bloc.
Totalt ble det i fjor avsagt fem dommer mot Norge. Fire av disse, alle barnevernsaker, endte med fellelse. I tillegg ble Norge frifunnet i en klage fra advokat Mona Høiness i en sak om privatlivets fred.
EMDs desidert største kunde var i fjor, som før, Russland, som alene står for rundt 25 prosent av alle sakene i EMD. Tar man med Tyrkia, Ukraina og Romania, står disse fire statene tilsammen for 69 prosent av alle klagene som ligger til behandling.
Ser man på antall saker justert for innbyggertallet, var det ifølge årsmeldingen åtte land som hadde færre klagesaker til behandling enn Norge. Dette var Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia, Irland, Portugal, Spania og Storbritannia.
Fremhevet dom mot Norge
Den nåværende presidenten, Linos-Alexandre Sicilianos fra Hellas, overtok vervet i mai i fjor. I sin første tale som president, fremhevet han hvordan restansene i EMD på snaut ti år er redusert fra 160.000, til rett under 60.000. De siste årene har imidlertid nedgangen stoppet opp, og samtidig pekte presidenten på at 20.000 av disse skal behandles i kammer. Dette er en floke som neppe kan løses uten ytterligere reformer, ettersom domstolen i fjor kun klarte å avsi 884 dommer i kammer eller storkammer.
Les om reformene som allerede er gjennomført her
I talen gikk presidenten gjennom et knippe av de viktigste dommene som ble avsagt i fjor, og den første han fremhevet var Strand Lobben vs Norge. Sicilianos sa:
«The opening of the judicial year would not be complete without reference to the key cases of the past year.
Although the cases which I have selected differ widely, they nevertheless all concern major issues which will most certainly increase in importance over the next ten years: protecting children; preventing violence against women; migration issues and protecting the environment.
The first is a Grand Chamber case, Strand Lobben v. Norway, which concerned the removal of a child from its mother. On that occasion the Court pointed to the importance of the biological bonds between parents and their children, which must be protected. In this judgment, the Court specified the meaning and scope of the concept of the “best interests of the child” and harmonized the different approaches which exist at the pan-European level.»
En annen sentral begivenhet som ble trukket frem fra året som gikk, var avsigelsen av EMDs første rådgivende uttalelse. Denne kom etter en henvendelse fra franske domstoler, og kunne avsies etter at den såkalte protokoll 16 trådte i kraft i 2018. Dette er en protokoll Norge ennå ikke har ratifisert.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)