Saken FNs barnekomité har behandlet, gjelder en klage den svenske aktivisten Greta Thunberg og 15 andre barn har anlagt mot Argentina, Brasil, Frankrike, Tyskland og Tyrkia. Klagerne argumenterte for at disse statene krenket deres rett til liv, helse og kultur etter barnekonvensjonen ved å ikke kutte tilstrekkelig med klimagassutslipp.
Barnekomitéen avviste klagen på grunnlag av at nasjonale rettsmidler ikke var uttømt, men benyttet samtidig anledningen til å pensle ut noen grunnsetninger:
Komiteen slo fast at barns rett til liv, helse og kultur er truet av klimaendringene, og fremhevet at selv om klimaendringene er skapt av alle stater, kan enkeltstater holdes individuelt ansvarlig for deres bidrag til farlige klimaendringer. I tillegg sa komiteen at stater har et ekstraterritorielt menneskerettighetsansvar for klimaskader som rammer barn utenfor deres landegrenser.
Ny fransk dom
Få dager etter FN-komitéens avgjørelse, kom nok en europeisk dom om staters ansvar. Fire organisasjoner har saksøkt Frankrike for manglende måloppnåelse i forhold til Paris-avtalens utslippsbegrensninger. Den franske domstolen konkluderte med at Frankrike ligger an til å slippe ut langt mer enn landet har forpliktet seg til, og påla regjeringen å få utslippene under kontroll innen utløpet av 2022.
Avgjørelsene føyer seg inn i en rekke dommer om statenes ansvar for klimautslipp, som er falt det siste året. Fagdirektør ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter, Jenny Sandvig, sier stater i liten grad blir hørt med at ens utslipp er for små i den store sammenheng, eller at andre aktører bare vil øke sine utslipp om én stat kutter.
– Flere domstoler knytter ansvar også til ekstraterritorielle virkninger av utslipp, og flere domstoler etablerer beskyttelsesplikter i nåtid mot utslipp som vil skade fremtidige generasjoner. For Norge, som eksporterer 500 millioner tonn CO2 i olje og gass hvert år, er det for eksempel interessant at Den føderale domstolen i Australia anser at selv 100 millioner tonn CO2 i eksportutslipp fra fossile brensler representerer en «rimelig forutsigbar» risiko for katastrofale tippepunkter som staten plikter å beskytte nålevende barn mot, sier Sandvig.
Venter på EMD
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har ennå til gode å uttale seg om temaet, men det vil endre seg. Flere klager er levert, og Sandvig forteller at EMD blant annet har en klage mot Sveits til behandling. Denne gjelder statenes plikt til å avverge oppvarming over de kritiske tålegrensene i Parisavtalen. Søksmålet førte ikke frem i sveitsiske domstoler.
– Her intervenerer NIM og de andre nasjonale institusjonene for menneskerettigheter i Europa til støtte for klagerne, forteller Sandvig.
– Hvordan står norsk praksis seg oppi dette, etter ditt syn?
– Når det gjelder Grunnloven § 112, så bekrefter Høyesterett senest i Fosen at retten til miljø er en grunnleggende rettighet som kan balanseres mot selv absolutte rettigheter. Høyesterett har også avklart at § 112 omfatter klimaskade i Norge ved forbrenning av eksportert norsk olje og gass, at staten kan ha rett og plikt til å nekte utvinning av lokalisert petroleum av hensyn til klima og miljø, og at kontrollen av saksbehandlingen på dette området vil være inngående. HR-2020-2472-P og HR-2021-1975-S gir dermed et frempek om et skjerpet rettighetsvern på klimaområdet fremover, mener Sandvig.
