NAV-saken handlet opprinnelig først og fremst om oppholdskravet knyttet til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Siden har spørsmålet oppstått om hva som gjelder for de norske reglene om dagpenger, altså ledighetstrygd. Også her opererer norsk lovgivning med et oppholdskrav.

I fjor konkluderte EFTA-domstolen med at Norge ikke har noen EØS-rettslig plikt til å utbetale dagpenger til personer som reiser utenlands uten tillatelse. Saken er satt på spissen i saken Høyesterett skal behandle like over nyttår. Der er en person dømt for grovt trygdebedrageri fordi han oppholdt seg i Sverige mens han mottok dagpenger.

Annonse

Hei, samfunnsengasjerte jurist! Vi inviterer deg til å jobbe med oss

– Viktig del av norsk politikk

I en beslutning fra ankeutvalget er nå regjeringsadvokaten gitt tillatelse til å delta i ankeforhandlingene. I utgangspunktet er det bare i tvistesaker staten har hjemmel for slik deltakelse, men Høyesterett kom under den opprinnelige NAV-saken til at tvistelovens bestemmelse om dette kan anvendes analogisk på straffesaker.

torje sunde.jpg
Torje Sunde, Regjeringsadvokaten.

– Oppholdskravet for dagpenger er en viktig del av norsk sysselsettingspolitikk, og skal blant annet sikre at den arbeidsledige bruker tiden sin på å søke arbeid og være tilgjengelig for arbeidsgivere i Norge, og også for NAV. Som arbeidsledig vil man jevnt over ha bedre muligheter til å finne arbeid på sitt hjemsted, enn i utlandet. Folketrygdloven tillater likevel på visse vilkår at den arbeidsledige drar utenlands, men innenfor bestemte rammer, sier statens prosessfullmektig i saken, Torje Sunde fra Regjeringsadvokaten.

Han fremhever at et oppholdskrav som det norske fikk støtte både fra EU-Kommisjonen og fra andre enkeltstater, da saken ble behandlet i EFTA-domstolen.

– Når nå Høyesterett skal behandle samme problemstilling, er det naturlig at staten bruker sin adgang etter tvisteloven § 30-13 til å forsvare EFTA-domstolens uttalelser, og ellers belyse EØS-retten på feltet. Dette må også ses i lys av statens plikt til å sikre en lojal etterlevelse av EFTA-domstolens uttalelser, sier Sunde.

Omkamp?

I akademia har det vært delte meninger om hvorvidt EFTA-domstolens avgjørelser var korrekte. De tidligere trygderettsdommerne Constance Holtermann og Mona Keiko Løken kritiserte i januar avgjørelsen i en kronikk på Rettt24. Det samme gjorde senere professorene Tarjei Bekkedal og Mads Andenæs.

Professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen, som ledet Trygdekoordineringsutvalget, mente derimot at EFTA-dommene var både ventet og riktige.

– Årsaken er at EU-lovgiver uttrykkelig har regulert bevegelsesfriheten til mottakere av dagpenger, i artikkel 63 til 65 i trygdeforordningen, uttalte Fredriksen til Rett24 i fjor sommer.

Samtidig har ESA gått til sak mot Island for å bruke et oppholdskrav som minner om det norske.

– Dersom det nå brygger opp til omkamp om dagpenger i EFTA-domstolen, bør det legges ned en betydelig innsats for å få flere EU-stater til å delta, skrev Halvard Haukeland Fedriksen i en kronikk tidligere i høst.