Saksøkerne, det latviske rederiet SIA North Star, tapte både i tingretten og lagmannsretten. I oktober besluttet justitiarius at saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum, og mandag falt dommen.

Les: Betent sokkeltvist i nord blir Høyesteretts neste plenumssak

Det sentrale spørsmålet er om Svalbardtraktaten kun gir traktatpartene rettigheter innenfor 12-milsgrensen rundt Svalbard, eller om retten til likebehandling strekker seg ut i hele fiskevernsonen.

Annonse

Vårt skatteteam er i vekst og vi trenger flere på laget

Andre gang

I den konkrete saken gjelder det latviernes rett til å fangste snøkrabber, derav navnet Snøkrabbesaken. Under overflaten lurer imidlertid helt andre verdier: Dersom de andre landene skulle ha samme rett til sokkelen som Norge, vil de potensielt også kunne kreve tilgang til olje, gass og mineraler som befinner seg under havbunnen.

Les: Med behandlingen av Snøkrabbe II i plenum kommer sannhetens øyeblikk

Dette er andre gang saken kommer i opp i Høyesterett. Sist var i 2019. Den gang ble den behandlet i storkammer, men Høyesterett unngikk å ta stilling til det vanskeligste spørsmålet. Dette fordi saken kunne løses på et annet grunnlag. Denne gangen har gikk imidlertid saken til kjernen. Et helt avgjørende spørsmål partene strides om, er tolkningen av ordet «territorial waters» i traktaten. Traktaten sikrer alle medlemsstater lik tilgang til Svalbards «territorial waters», og spørsmålet er altså hvordan dette skal defineres.

I avgjørelsen Høyesterett avsa mandag, skriver førstvoterende Arne Ringnes at «territorial waters», ved traktatinngåelsen, var ment å dekke de havområdene som var dekket av Norges territorielle suverenitet, altså de indre farvann rundt Svalbard.

Spørsmålet er etter dette om det er rom for en utvidende tolkning, skriver Ringnes, og kommer til at svaret er på det er «nei». Høyesterett mener at dersom rettighetene etter Svalbardtraktaten skulle utvides til å gjelde også i de økonomiske sonen, som ikke eksisterte da traktaten ble inngått, så måtte signatarstatene være enige om det.

Kun indre farvann

Resultatet er at Norge har større rettigheter i den økonomiske sonen i Barentshavet enn på selve territoriet til Svalbard, inkludert de indre farvann, skriver Høyesterett. Ringnes skriver:

«Ordlyden slik den måtte forstås på traktattidspunktet, åpner ikke for en utvidende eller analogisk tolkning som kan gi likebehandlingsregelen i artikkel 2 anvendelse på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Det har ikke skjedd noen folkerettslig utvikling som gjør at begrepet «territorial waters» i dag også omfatter områdene utenfor sjøterritoriet. Tvert imot følger det av havrettskonvensjonen artikkel 2 at dette området er et geografisk avgrenset sjøområde, som omfatter indre farvann og sjøterritoriet.

Traktaten oppstiller ikke en generell likebehandlingsregel, og traktatens formål gir ikke utvetydig og klar støtte for en utvidende tolkning, men kan gi støtte til både rederiets og statens standpunkter. Konsekvensen av at likebehandlingsregelen i artikkel 2 ikke gjelder på kontinentalsokkelen, er at Norge har større rettigheter på sokkelen enn i Svalbards indre farvann og sjøterritorium. Dette avviket fra havrettskonvensjonens ordning skaper ikke en anomali som er utslagsgivende for tolkningen.

Det tolkningsalternativet som rederiet argumenterer for – at likebehandlingsregelen i artikkel 2 har anvendelse på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard – omfattes ikke av ordlyden tolket i samsvar med Wienkonvensjonen artikkel 31 og 32, og vil være en endring av traktaten som forutsetter enighet mellom partene, jf. Wienkonvensjonen artikkel 31 nr. 3 bokstav a og b og artikkel 39. Slik enighet foreligger ikke.

Konklusjonen er at Svalbardtraktatens artikkel 2 gjelder i Svalbards indre farvann og sjøterritorium, men ikke på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard hvor Norge etter havrettskonvensjonen artikkel 77 har eksklusive rettigheter til utnyttelse av naturforekomstene.»

Annonse

Er du vår nye jurist?

Går videre

Staten har derfor vunnet frem, og det er ikke grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig, skriver Høyesterett. Siste ord likevel neppe sagt med det. Det latviske rederiet har nemlig en parallell prosess gående i en internasjonal voldgiftssak.

Sakskostnader blir ikke tilkjent for noen instans. Hele dommen finner du her.