Sist striden om norsk suverenitet på sokkelen utenfor Svalbard var i Høyesterett, ble saken behandlet i storkammer. Den gang kom spørsmålet opp i form av en straffesak. Rederiet Sia North Star Ltd var ilagt et forelegg for fangsting av krabber uten norsk tillatelse.
I dommen, som nå vil kjent som Snøkrabbe I, ble rederiet dømt. Høyesterett skrev seg imidlertid rundt det viktigste spørsmålet, nemlig om Svalbardtraktaten kun gjelder ut til 12-milsonen, eller om den dekker hele sokkelen. Dette spørsmålet har enorm økonomisk betydning, ettersom traktaten gir alle signatarstatene lik tilgang til naturressurser.
I praksis blir det altså et spørsmål om Norge skal ha eksklusiv rett til olje- og gassutvinning i Barentshavet vest for delelinjen mot Russland.
Settes på spissen
Etter tapet i straffesaken, har rederiet gått til sivilt søksmål. Her angriper latvierne et forvaltningsvedtak som nekter dem krabbefiske. Vedtaket er fundert på at kun norske fartøyer har adgang til å fange snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Dermed kommer spørsmålet om traktatens geografiske rekkevidde uunngåelig på spissen.
Oslo tingrett behandlet saken sommeren 2021, med full seier til staten som resultat. Juni 2022 kom Borgarting til samme resultat. Alle de, og det var formodentlig ikke få, som i den anledning fulgte Rett24s oddstips, kan dermed cashe inn: Fredag besluttet justitiarius at saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum, i en avgjørelse som kommer til å bli kjent som Snøkrabbe II.
Parallelt med tvistene i norske rettssaler, har latvierne en prosess gående mot Norge også i EU-systemet.
Les: – Alle vet at dette til sjuende sist ikke handler om snøkrabbe, men om olje
Ytterlige et prosessuelt spor går i en internasjonal voldgiftssak som krabbefiskerne har reist mot Norge, med samme tema. Saken går derfor inn i et større internasjonalt spill om rettighetene til havområdene i nord.
Les: Latviske krabbefiskere går til internasjonal sak mot Norge
I dommen fra juni gjennomgikk lagmannsretten 100 år gamle kilder, for å finne ut hvordan ordlyden i traktaten fra 1920 skal tolkes. Fra tingrettens dom siterte lagmannsretten blant annet:
«Det er uansett rettens syn at ordlyden sett i lys av konvensjonens gjenstand og formål, ikke tilsier at «territorial waters» omfatter de maritime områdene utenfor det indre farvann/sjøterritoriet, herunder kontinentalsokkelen. Med Svalbardtraktaten fikk Norge suverenitet over Svalbard, både øyene i øygruppen og territorialfarvannet rundt øygruppe, mot at Norge folkerettslig forpliktet seg til å likebehandle traktatpartene innenfor visse næringsområder, herunder til fiske («ships and national of all the High Contracting Parties shall enjoy equally the rights of fishing»). Men det fremgår av ordlyden i traktaten at denne likebehandlingen var geografisk avgrenset til å gjelde i «their territorial waters». Som gjennomgangen over viser er det rettens syn at «territorial waters» rettslig sett er avgrenset til å gjelde indre farvann og sjøterritoriet.»
Tredje gang
– Vi er svært godt fornøyde med lagmannsrettens dom, som gir solid støtte til norske myndigheters veletablerte syn på Svalbardtraktatens geografiske rekkevidde, uttalte Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten til Rett24 i juni. I ankeutvalgets beslutning fra fredag er det regjeringsadvokaten selv, Fredrik Sejersted, som er oppført som prosessfullmektig.
Rederiet har gjennom både denne og den foregående straffeprosessen vært representert av advokat Hallvard Østgård.
Dette er tredje gang snøkrabbene i Barentshavet finner veien til Høyesterett. Første gang var i HR-2017-2257-A. Den gang var det et litauisk rederi som hadde fangstet i Smutthullet. Andre gang var storkammersaken fra 2019, som nå ligger an til å bli døpt Snøkrabbe I.
Ved begge de to forrige anledningene har Høyesterett klart å komme seg unna suverenitetsspørsmålet, ved i stedet å konstatere at det uansett ikke forelå noen forskjellsbehandling i de konkrete sakene.
Denne gangen, i det Høyesterett allerede omtaler som Snøkrabbe II, blir det etter alt å dømme ingen vei utenom. Lagmannsrettens avgjørelse finner du her.
