Steile fronter om internadvokatenes taushetsplikt

Internasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging og lysskye forretninger i skatteparadiser, har fått mye oppmerksomhet de senere årene. Det politiske trykket på finne mottrekk har vært stort, noe som blant annet har resultert i det nye EU-direktivet DAC 6, som øker opplysningsplikten for skatterådgivere. Lignende bestemmelser er lagt til grunn i en fersk OECD-plan, den såkalte BEPS 12. 

Her i Norge la et regjeringsoppnevnt utvalg, i samme ånd, i sommer frem et forslag om å lempe på taushetsplikten for internadvokater. Utvalget mente det er problematisk at internadvokater, som følge av sitt ansettelsesforhold hos klienten, ikke vil ha mulighet til å oppfylle kravet til fullstendig uavhengighet. Utvalget kunne heller ikke se at tungtveiende hensyn begrunner hvorfor internadvokater skal stilles i en annen stilling enn andre ansatte i virksomheten, når det gjelder taushetsplikt.

Støttes av LO

Forslaget møtte umiddelbart kraftig motbør fra Advokatforeningens utvalg for internadvokater, men Skatteetaten, flankert av blant andre journalistorganisasjonene og LO, er begeistret. Det viser høringsuttalelsene som nå er kommet inn, etter at høringsfristen gikk ut i går.

Skatteetaten viser til tall Rett24 publiserte i september, der det fremgikk at antall in house-advokater har vokst med 50 prosent de siste ti årene, og skriver:

«Advokaters sterke taushetsplikt er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti for borgerne, men i gitte tilfeller må dette balanseres mot andre viktige samfunnsinteresser som blant annet behovet for å beskytte samfunnet mot disposisjoner/innretninger som undergraver finansieringen av velferdsstaten.

(...)

Internadvokater er i stor grad involvert i selskapets løpende virksomhet og beslutningsprosesser. Den sterke taushetsplikten utgjør dermed en hindring i skattemyndighetenes tilgang til virksomhetens interne kommunikasjon og beslutningsgrunnlag for transaksjoner og omstruktureringer mv.»

Skatteetaten får støtte fra organisasjonen Norsk Øko-Forum, som organiserer arbeidstakere som jobber med økonomisk kriminalitet innen et bredt spekter av arbeidsplasser. Også LO liker tanken, og skriver:

«LO mener vi er fanget i en ond sirkel når det gjelder kontrollen med særlig flernasjonale selskapers skattearrangementer. Skatteetatens informasjonstilgang svekkes av for omfattende taushetsplikter og for lite omfattende opplysningsplikter. Dette vanskeliggjør kontrollarbeidet, noe som bidrar til at kontrollprosenten blir lav. Lav kontrollprosent, kombinert med svake straffereaksjoner, bidrar til at selskaper og skatterådgivere risikerer lite ved å utforske randsonen av hva regelverket tillater.»

I en samlet uttalelse fra Presseforbundet, Redaktørforeningen og Norsk Journalistlag, gir også mediabransjen støtte til forslaget.

Kraftig kritikk

Næringslivet er derimot ikke begeistret, verken for forslaget om å oppheve taushetsplikten, eller for forslaget om at skatterådgivere skal skal kunne pålegges en særskilt opplysningsplikt om aggressiv skatteplanlegging. Næringslivets Hovedorganisasjon skriver: 

«Realiteten i forslaget fra utvalget er – noe paradoksalt – at virksomheter kan skaffe seg akkurat de samme rådene som i dag, med like omfattende taushetsrett og taushetsplikt, men til en høyere kostnad, fra eksterne advokater.»

NHO legger, med en snev av syrlighet, til at «de vurderingene utvalget (...) har valgt å gjøre, ville antagelig vært basert på bedre innsikt hvis utvalget også hadde hatt representanter for dem som blir berørt, nemlig bedriftene.»

Telenor mener forslaget i realiteten innebærer en avvikling av den norske tradisjonen med internadvokater, og at dette vil bli kostbart for selskapene:

«For selskapet er den rett og plikt til fortrolighet som følger av dagens regelverk for advokater av betydning for å kunne gi internadvokaten tilgang til fullstendig og riktig informasjon. (...) Telenors behov for lett tilgjengelig intern juridisk bistand og rådgivning av advokater som er ansatt i og derigjennom kjenner selskapet vil imidlertid ikke opphøre dersom dagens internadvokatordning fjernes. Konsekvensene av Skatterådgiverutvalgets forslag vil være at eksterne advokater mer gjennomgående vil måtte bringes inn i tillegg til interne for å sikre kravet til fortrolighet. Dette vil føre til en vesentlig kostnadsøkning for Telenor (og høyere inntjening for eksterne advokater) og mindre effektiv bruk av ressurser.»

Ikke utredet

Telenor får full støtte fra både Statkraft, Yara og Equinor. Sistnevnte kritiserer også utvalgets virkelighetsbeskrivelse av internadvokatens stilling. Ett av utvalgets argumenter, er nemlig at internadvokaten ikke står like fritt til å nekte en lyssky oppgave, som en ekstern advokat. Equinor skriver:

«Dette er ikkje ei treffande skildring av internadvokatar sin arbeidskvardag, og posisjon overfor arbeidsgjevar. Internadvokaten har normalt fleire oppdrag for sin klient. I situasjonar kor arbeidsgjevaren nektar å følgje internadvokaten sitt råd, eller gjev advokaten oppdrag som internadvokaten av ulike grunnar set seg i mot, kan internadvokaten motsetje seg instruksen. (...) Dette er gjort tydeleg i Advokatlovutvalet sit framlegg, som inneheld forbod mot instruksjon av internadvokatar i faglege spørsmål. Det er ikkje rett at internadvokaten sitt einaste handlingsalternativ er å seie opp stillinga si ved usemje med klienten.»

Finans Norge, som representerer finansnæringen, mener forslaget vil gi store negative konsekvenser for norsk næringsliv, og at disse konsekvensene ikke er vurdert. Her får de følge av Regelrådet, som kritiserer forslaget for at verken «nytten for samfunnet eller kostnaden for næringslivet ved å oppfylle opplysningsplikten er tallfestet eller verdsatt».

Regjeringsadvokaten velger å ligge lavt ved kun å henvise til arbeidet med ny advokatlov, men kommenterer kort at forslaget om å oppheve taushetsplikten «etter sitt innhold omfatter Regjeringsadvokaten».

Alle høringsuttalelsene som er publisert så langt, finner du her.

Rett24 legger for ordens skyld til at forfatteren av denne artikkelen er medlem av Redaktørforeningen, som har avgitt høringsuttalelse i saken. Artikkelforfatteren har på ingen som helst måte vært involvert i dette arbeidet.