Lavere sakskostnader er ett av hovedpoengene bak endringen departementet foreslo i en proposisjon som ble lagt frem like før jul. I dag er vilkåret for å nekte ankebehandling at lagmannsretten «finner det klart at anken ikke vil føre fram».

Forslaget fra departementet er å endre dette til at lagmannsretten skal kunne nekte anke fremmet når den finner at det er «klar sannsynlighetsovervekt» for at anken ikke vil føre frem.

Annonse

Rådgiver/seniorrådgiver (jurist)

Nekter 10 prosent

Endringen fra «klart» til «klar sannsynlighetsovervekt» er ment å indikere at det ikke lenger skal kreves en like høy grad av sikkerhet for at resultatet ville blitt stående etter en eventuell full ankeprøving. Departementet skrev:

«Med en ubegrenset eller vid adgang til overprøving, vil prosessrisikoen knyttet til sakskostnadene for behandling av en sak i to instanser kunne gjøre at terskelen for å ta ut sak i første omgang blir for høy.»

Justisdepartementet legger til grunn at det i dag kun nektes anke i rundt 10 prosent av de «ordinære» sivile sakene. I høringsrunden fikk forslaget bred støtte fra domstolene, mens advokatene var negative. Også Forbrukerrådet, LO og NHO var motstandere av forslaget.

Enstemmig

Justiskomitéen på Stortinget behandlet lovforslaget tirsdag. Der fikk endringen støtte fra alle partier, slik at lovendringen «klart» vil bli vedtatt når det kommer opp til behandling i Stortinget den 20. april.

Et mindretall bestående av FrP og Venstre skriver at de i utgangspunktet er skeptiske til å begrense ankeadgangen, men at de «rettssikkerhetsmessige betenkeligheter ved den foreslåtte utvidelsen av ankesilingsadgangen dempes ved digitaliseringen av domstolene, som sikrer et bedre beslutningsgrunnlag ved lagmannsrettens skriftlige ankebehandling».

Annonse

Er du klar for å jobbe med plan- og bygningsrett for hele kommune-Norge?

Omstridt bevisforbud

Et annet forslag Advokatforeningen var sterk motstander av, var forslaget om innføre bevisforbud for politiets interne straffesaksdokumenter. Bakteppet er Transocean-saken, der de frikjente saksøkte politiet på culpagrunnlag, og dermed kunne kreve innsyn i tjenestemennenes eposter.

Les: Regjeringen opprettholder forslaget om «Lex Transocean»

Advokat Anders Brosveet, som kjørte dette løpet helt til Høyesterett i Transocean-saken, leverte egen høringsuttalelse til Justiskomitéen i sakens anledning. Han ble imidlertid ikke hørt, for komitéen, unntatt Venstre, støtter regjeringens forslag.

– Ingen kan i alvor mene at staten skal ha lov til å underslå relevante bevis for ulovlige eller uaktsomt skadegjørende handlinger utført av statens tjenestepersoner. Men her er det gitt en hjemmel som vanskelig kan ses å ha annet bruksområde enn nettopp det, sier Brosveet til Rett24.

Brosveets klient, advokat Sverre Koch, vant frem i Høyesterett med sin innsynsbegjæring, men før epostene ble utlevert valgte staten å forlike saken, slik at den rettslige interessen til innsyn bortfalt.

Les: Staten legger seg flat - punger ut til Transocean

Hele komitéens innstilling finner du her.