Gjennom flere år har det bygget seg opp en faglig diskusjon om de medisinske funnene i de såkalte filleristingssakene. Dette er saker der personer er dømt for – gjerne i frustrasjon – å riste spedbarn så hardt at det oppstår hodeskader.
Høsten skrev professor emeritus i nevrokirurgi Knut Wester en kronikk her på Rett24, der han mente foreldre kan ha blitt uskyldig dømt i slike saker. Årsaken er at det etter hans syn kan foreligge andre medisinske tilstander som skaper tilsvarende funn som det man normalt har basert seg på i filleristingssakene.
«Jeg har skrevet dette innlegget for å gjøre alle instanser i en straffesak, fra etterforsknings-ledd til påtalemyndighet og domstol, oppmerksom på det sviktende vitenskapelige grunnlaget for at man kan fastslå skyld utover enhver tvil på grunnlag av et sett med noen medisinske funn, samt på viktigheten av at alternative syn blir representert blant de sakkyndige», skrev Wester.
Les også: Bruk av sakkunnige er også ei utfordring for rettsvesenet, professor Wester
Mann frikjent
Tirsdag avsa Borgarting lagmannsrett dom i en filleristingssak, der Wester er én blant flere sakkyndige det vises til. Lagmannsretten konkluderer med at det er forstandig tvil om årsaken til barnets skader, og peker på at det kun er én av de sakkyndige med bredt mandat, som har konkludert med at det ikke er annet enn teoretisk/hypotetisk tvil om skadeårsaken.
«En slik usikkerhet og tvil hos de rettsoppnevnte sakkyndige med bredt mandat kan flertallet vanskelig se bort fra. Samtlige har lang erfaring og anses godt kompetente til å vurdere de ulike årsaksforklaringene som er framsatt i denne saken», heter det i dommen.
Lagmannsretten kommenterer også at Den rettsmedisinske kommisjon har kritisert de rapportene som sår tvil om de tidligere antagelsene, samtidig som representanter for denne «fløyen» innen medisinen ikke har vært representert i kommisjonen. Retten skriver videre:
«Flertallet finner også grunn til å nevne at enkelte medlemmer av kommisjonen har engasjert seg i den offentlige debatten om betydningen av triaden, samtidig som de har kvalitetssikret erklæringer i denne saken. Dette kan etter omstendighetene svekke tilliten til objektiviteten til kommisjonens arbeid med disse erklæringene. På bakgrunn av de forholdene som er nevnt over, vil flertallet generelt legge noe mindre vekt på kommisjonens merknader i denne saken enn det som er normalt.»
Én meddommer tok dissens, men barnets far ble frikjent av de øvrige dommerne. Fagdommerne tilhørte et mindretall som ut fra det lavere beviskravet stemte for å tilkjenne oppreisning.
Flere saker på vent
Forsvarer Henriette Willix skriver i en epost at dommen kan ha stor betydning for lignende saker i Norge.
– Vi vet at Gjenopptakelseskommisjonen har hatt flere saker på vent, i påvente av vår dom. Lagmannsrettens begrunnelse viser at man på dette området ikke kan se bort fra at de intrakranielle funnene kan ha flere ulike forklaringer, og at det ikke er mulig å trekke sikre slutninger fra slike funn til et forutgående ytre hendelsesforløp. Det er derfor grunn til å tro at vi vil se flere begjæring om gjenopptakelser av tidligere domfellelser. Jeg har allerede i dag fått henvendelser fra andre advokater om dette, skriver Willix.
Gutten i den aktuelle saken er i dag 6 år, og bor sammen med begge foreldrene.
– De kan feire sin aller første jul uten at denne saken henger over dem. Både far og mor er naturligvis lettet over at dette marerittet av en uberettiget straffeforfølgning er over, sier Willix.
Statsadvokat Andreas Strand la opprinnelig ned påstand om fengsel i to år og ni måneder. Han mener bevisvurderingen i saken er svært konkret, og sier til Rett24 at han derfor ikke er enig med forsvarer i at saken nødvendigvis vil få betydning for andre lignende saker.
– Påtalemyndigheten tar dommen til etterretning og vi vil gå gjennom den grundig før vi tar stilling til hvordan vi forholder oss til den, uttalte Strand til NRK tirsdag.
.jpg.jpeg?quality=85)