Rett24 har fulgt den politisk ladede prinsippstriden om turveien på Mortensrud i Oslo siden tingrettsbehandlingen våren 2019. Nå er det altså klart at saken går hele veien til topps i rettssystemet.

Tvisten bunner i de krav kommunene stiller til utbyggere for at de skal få byggetillatelse. Store bygg kan få konsekvenser for området rundt, og kommunen har derfor rett til å stille såkalte «rekkefølgekrav». Utbyggere pålegges for eksempel normalt å bygge infrastruktur som skal understøtte beboerne som skal flytte inn i boligene som bygges.

– Tar en for laget

Men hvor langt kan kommunen gå i sine krav? Kan den for eksempel kreve at utbyggerne gjør ting som overhodet ikke har noe med byggeprosjektet å gjøre, bare fordi kommunen gjerne vil slippe å betale det selv? Og hvor går grensen? Da Selvaag søkte byggetillatelse for et boligprosjekt på Mortensrud, fikk de grønt lys bare om de lovet å bygge en turvei, som det etter Selvaags syn ville være helt unaturlig for beboerne i de nye boligene å benytte.

Selvaags prosessfullmektig, Kristian Korsrud, sa i fjor til Rett24 at saken er interessant for hele eiendomsbransjen, og at mange utbyggere spør seg om lovligheten av kommunenes økende bruk av rekkefølgekrav. 

– Markedet er blitt tøffere, pluss at kommunene stadig drar strikken lenger, ved å stille flere og mer perifere rekkefølgekrav. Selvaag var innstilt på å prøve denne saken fordi den egner seg godt til å illustrere problemstillingen. Dette er som nevnt viktig for hele bransjen, og Selvaag er en stor aktør som føler ansvar for å bidra med en avklaring av spørsmålet gjennom denne saken. Ta en for laget, rett og slett, sa Korsrud den gangen.

Boligprodusentenes Forening er gått inn som partshjelp i saken.

Vant i tingretten – tapte anken

Tingretten ga Selvaag medhold, og konkluderte med at kravet om turvei på Mortensrud representerte et myndighetsmisbruk fra Oslo kommune. Tingretten skrev: «Realiteten vil bli at personene som kjøper disse 64 nye rekkehusene bekoster en turvei innbyggere i området rundt Mortensrud skole vil benytte, uten at de selv vil ha noen glede eller nytte av turveien. For dem så må dette fremstå som et fiskalt pålegg.»

Les: Tingretten mener krav om turvei var myndighetsmisbruk

Borgarting lagmannsrett kom imidlertid til motsatt resultat, og konkluderte med at «det må ligge innenfor kommunens skjønnsmyndighet å vurdere hva slags oppgradering av turstiene en økende befolkningstetthet krever».

Les: Borgarting omgjør dom om myndighetsmisbruk i utbyggerstrid

Plan- og bygningsrettspesialist Erlend Haaskjold i Arntzen de Besche har tidligere uttalt til Rett24 at saken viser behov for en prinsipiell avklaring.

– Vi har de siste årene sett flere eksempler på at kommuner benytter rekkefølgekrav på en måte som i beste fall befinner seg i en gråsone i forhold til lovens vilkår. Reglene om rekkefølgekrav er ikke ment benyttet som en mulighet for kommunene til å få gjennomført ønskede tiltak når sammenhengen med plantiltaket ikke er tilstrekkelig nær, sa Haaskjold.

Tullinløkka-tvist

Ytterligere en sak som er tett beslektet er på vei opp i rettssystemet. Det gjelder byggingen av nytt juridisk fakultet på Tullinløkka, der kommunen påla Entra å bekoste oppgradering av trikkeskinner, samt en sykkelvei fra Nationaltheatret og opp til Solli plass. Også her vant utbygger frem i tingretten, men lagmannsrettsbehandlingen er ikke berammet før i desember.

Entra representeres av Vidar Strømme. Han opplyser til Rett24 at det neppe er aktuelt å stille denne saken i bero i påvente av Høyesteretts behandling, ettersom denne dreier seg om en utbyggingsavtale, og derfor har en annerledes innretning

– Jeg vil tro dette berører omtrent alle utbyggingsavtaler i hele byen. Både utbyggere og kommunen har en felles interesse av forutberegnelighet på dette området, sier Strømme.

Bransjeforeningen Norsk Eiendom gikk inn i Tullinløkka-saken som partshjelp, og daglig leder Tor Olav Askjer uttalte i fjor til Rett24 at eiendomsselskapene kjemper for forutsigbare rammebetingelser.

– Vi har lenge sett at kommunen har strukket strikken veldig langt, og vi mener det er bra at to av de store selskapene nå har gått til retten for å få veiledning. I begge tilfellene sier dommerne at dette er utenfor de rammer som loven setter.