UD tapte i tingretten – må ut med milliongebyr for EØS-brudd

For første gang i KOFAs historie, besluttet klagenemnda i 2019 å be EFTA-domstolen om råd.

Tvisten gjaldt hvorvidt norske utenriksstasjoner må forholde seg til EU-direktivet om offentlige anskaffelser, selv om utenriksstasjonen ikke befinner seg i EØS-området. I den aktuelle saken gjaldt det den norske ambassaden i Luanda, som hadde hyret et selskap til et bistandsprosjekt. Prosjektet ble kunngjort i norske Doffin, men ikke i den europeiske TED-databasen.

Saken ble klaget inn for KOFA av det norske konsulentfirmaet Scanteam, som var ett av tre konsulentfirmaer som la inn anbud på oppdraget hos den norske ambassaden i Angola. EFTA-domstolen la til grunn at den norske staten må følge EØS-avtalen ved anskaffelser, også dersom anskaffelsen skjer utenfor EØS-området.

På bakgrunn av uttalelsen fra EFTA-domstolen, konkluderte Klagenemnda for offentlige anskaffelse med at UD skulle betale gebyr for regelbruddet. Det er dette gebyret staten nå bestrider.

Les: UD bommet på EØS-retten – må betale en million i gebyr

Overfor Oslo tingrett anførte staten blant annet at regelbruddet ikke var uaktsomt, og at det derfor ikke var grunnlag for overtredelsesgebyr. Staten mener UDs forståelse av EØS-retten var forsvarlig basert på det rettskildematerialet som forelå ved kunngjøringen.

«At KOFA fant det nødvendig å forelegge spørsmålet til EFTA-domstolen viser at rettstilstanden var tvilsom og uavklart. Når det i tillegg forelå en tolkningsuttalelse fra ansvarlig fagdepartement som legger til grunn at EØS-anskaffelsesregelverket ikke kom til anvendelse, har staten vanskelig for å se hvilke grep KOFA mener UD burde tatt», refererer Oslo tingrett fra anførselen.

Tingretten er ikke enig:

«Retten er enig med staten i at det forelå et rettskildegrunnlag som kunne forfekte synet om at anskaffelsesregelverket var avgrenset til EØS-territoriet, basert bl.a. på EØS-avtalens artikkel 126. Etter rettens syn fremstår det imidlertid som at denne forståelsen har vært gjenstand for betydelig tvil ved vurderingene som er foretatt om dette, og at både UD, JD og FAD var klar over at dette var et spørsmål som var tvilsomt, men at det ikke forelå noen autoritative kilder som avklarte spørsmålet.

(...)

Å konsekvent legge til grunn at anskaffelsesregelverket ikke kommer til anvendelse kun fordi utenriksstasjonen lå utenfor EØS-området, selv der anskaffelsen hadde nær tilknytning til EØS, kan etter det som er gjengitt ovenfor ikke anses som en aktsom vurdering, basert på det kildegrunnlaget som ledet frem til denne konklusjonen.»

Staten må dermed betale gebyr til seg selv, og dessuten dekke Klagenemndas sakskostnader på nesten 300.000 kroner.