Dommerfullmektigordningen gir (i hovedsak) unge jurister mulighet til å få utstrakt prosesserfaring ved å jobbe som dommer i en periode på to til tre år.

Slik forsynes tingrettene, både i byene og i distriktene, jevnlig med nye arbeidstakere med oppdatert juridisk kunnskap og «friskt blod». Det stilles høye faglige krav. Stillingen er attraktiv fordi man får mye ansvar, arbeidet er selvstendig og faglig krevende.

Dommerfullmektiger gjør i all hovedsak samme jobb som embetsdommere, unntatt å behandle straffesaker med strafferamme over seks år. Ordningen er en viktig rekrutteringskanal: Rundt 80 prosent av nyutnevnte dommere har erfaring som dommerfullmektig.

Det er ikke bare et gode for domstolene at mange jurister har erfaring som dommerfullmektig: Vi mener det er viktig for samfunnet som helhet at jurister som senere skal fatte vedtak i forvaltningen med stor betydning for folks liv, så vel som fremtidige advokater i privat og offentlig virksomhet (kanskje særlig innenfor politi og påtale), selv har dommererfaring. Det fremmer effektivitet i rettspleien, og det fremmer rettssikkerhet.  

Så attraktiv oppleves jobben, at dagens dommerfullmektiger i snitt har valgt å gå ned 220 000 kroner i årslønn for å ta den (tall fra DFFs medlemsundersøkelse mars 2021).

Vi tror dette vil endres om domstolkommisjonens forslag om vesentlige innskrenkninger vedtas: Flertallet vil legge langt større begrensninger på hvilke saker dommerfullmektiger kan behandle og endre ordningen slik at det første halve året blir en renere opplæringsperiode uten egne saker. Vi tror ikke dette vil være attraktivt for jurister med 2-5 års arbeidserfaring som ønsker utfordringer og ansvar. Mindretallet vil avvikle ordningen helt, og mener at landets i overkant av 180 dommerfullmektiger kan erstattes av juridiske utredere og ved at embetsdommerne bare avgjør litt flere saker hver.

Det er fristende å spørre hvor lenge det er siden kommisjonsmedlemmene besøkte en tingrett – i hvert fall et rettssted beliggende utenfor Ring 3. Enkelte rettssteder har bare to-tre dømmende årsverk. Her trengs ikke utredninger, men avgjørelser. I dag bidrar dommerfullmektigene til saksavvikling fra de starter i jobben, og det er ingen indikasjoner på at de gjør dårlig arbeid. Undersøkelsene kommisjonen viser til, viser ikke kvalitetsforskjeller på avgjørelser avsagt av dommerfullmektiger og embetsdommere.

Store endringer må begrunnes tilsvarende. Dette er ikke tilfellet for domstolkommisjonens forslag.

Argumentene mot ordningen går for det første ut på avhengighet av domstolleder med tanke på ansettelsestiden. Vi er enige i at det er prinsipielt betenkelig at domstolleder alene avgjør om dommerfullmektigen får et tredje år, og foreslår at ansettelsestiden settes fast til tre år for alle.

I tillegg er det hevdet at dommerfullmektigen ikke er tilstrekkelig upartisk, siden vedkommende på et tidspunkt må ut i ny jobb. Dette oppfatter vi som spekulativt og degraderende – vi vet at alle dommerfullmektiger har høy integritet.

Det siste argumentet går ut på at dommerfullmektigene ikke er erfarne nok til å administrere kompliserte saker, men det er jo ingen som er ferdig utlært når de begynner i en jobb. Alle arbeidstakere trenes opp til å håndtere mer komplekse oppgaver gjennom praksis. Poenget er at arbeidet må tilpasses den enkeltes kompetanse, slik det gjøres i domstolene i dag.

Dommerfullmektigordningen er et kinderegg for både staten og borgerne: Den trekker faglig sterke jurister til hele landet og sikrer nødvendig nytenking og utskiftning i tingrettene.

Disse leverer mye rettssikkerhet for pengene. Selv om vi mener det trengs et markert lønnsløft for landets dommerfullmektiger, vil det fortsatt ikke være tale om dyr arbeidskraft. i dag tjener en dommerfullmektig bare rundt 40 prosent av embetsdommerlønn.

Når dommerfullmektigene er ferdige med perioden, tar de med seg erfaringen til nytte for klienter, brukere og de som på ulike måter kommer i berøring med rettsvesenet.

Vi mener ordningen må bevares og forbedres, heller enn bygges ned. Politikerne må ikke la seg friste til å kaste barnet ut med badevannet når domstolene skal rigges for fremtiden – dommerfullmektigordningen bør fortsatt ha en sentral plass i vårt rettssystem.