Artikkelforfatterne skriver på vegne av styret i Dommerfullmektigforeningen

Professor Eirik Holmøyvik skriver i en kommentar på Rett24 den 27. januar at dommerfullmektigordningen må tas opp til prinsipiell debatt. Dommerfullmektigforeningen ønsker debatten velkommen, og ser fram til å bidra med innspill til Domstolkommisjonens arbeid i den forbindelse. Imens vil vi fremheve noen av årsakene til at dommerfullmektigordningen faktisk har bestått siden 1800-tallet, og imøtegå enkelte av Holmøyviks argumenter.

Det fungerer!

Dommerfullmektigordningen har en lang tradisjon i Norge, og har «overlevd» både Dommerrekrutteringsutvalgets innstilling i 1970 om problemer knyttet til midlertidighet ved dommerstillinger, samt forrige domstolkommisjons rapport i 1999 som Holmøyvik referer til. Årsaken er at dommerfullmektigordningen er en velfungerende ordning som Stortinget ikke har funnet tilstrekkelig prinsipielle grunner for å avvikle. Isteden har Stortinget lagt vekt på at dommerfullmektigordningen er viktig for at domstolene i høyest mulig grad skal yte gode domstoltjenester, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) s. 107.

Vi tror de fleste med erfaring med domstolene deler denne oppfatningen. Den gjennomsnittlige dommerfullmektig er ikke lenger en ung og uerfaren jurist, som i hovedsak ansettes på bakgrunn av svært gode faglig resultater. Isteden er de fleste dommerfullmektiger i starten av tredveårene, og har omtrent fem års arbeidserfaring. Som påpekt av høyesterettsdommer Cecilie Berglund i podcasten «Dommerpodden», er det trolig ingen grunn til å hevde at kvaliteten på dommerfullmektigenes avgjørelser er dårligere enn embetsdommerne – kanskje heller tvert imot. Det dommerfullmektigene mangler av erfaring tar de ofte igjen med iver og engasjement. I tillegg er det satt noen rammer for dommerfullmektigenes myndighetsområde, blant annet ved at fullmektigene ikke behandler straffesaker med strafferamme over seks år, og som hovedregel heller ikke foreldretvister eller barnevernssaker. Dommerfullmektiger skal ikke behandle de mest komplekse og krevende sakene.

Det er heller ikke til å komme utenom at dommerfullmektigordningen er økonomisk fordelaktig gitt dommerfullmektigenes lønn kontra embetsdommernes. I dagens domstols-Norge er dommerfullmektigordningen helt nødvendig for å møte kravene til både økonomiske innsparinger og mer effektiv saksavvikling. Finansieringen av domstolene viser ikke annet enn at dette er en villet situasjon fra Stortingets side. Et krav om utskiftning av alle landets dommerfullmektiger med embetsdommere kan ha den praktiske konsekvens at antallet dømmende årsverk blir vesentlig færre. Domstoltjenestene blir dermed dårligere med mindre Stortinget faktisk ønsker å satse på domstolene, for å bruke en kjent politikerfrase.

Holmøyviks betenkeligheter

Heller enn å avvikle dommerfullmektigordningen, mener vi den bør utvikles slik at en allerede velfungerende ordning blir enda bedre.

I prinsippet kan det være problematisk at dommerfullmektigen er avhengig av domstolleder for å få forlenget sitt engasjement fra to til tre år. Selv om vi ikke er kjent med at dette er noen praktisk problemstilling i dag, mener vi likevel det er fornuftig å utforme dommerfullmektigordningen slik at den tåler uvær. Dommerfullmektigforeningen har derfor over lengre tid ment at det skal gis tre års engasjement fra ansettelse. For øvrig påpeker vi, som Holmøyvik, at dommerfullmektiger er uavsettelige, og ikke kan instrueres.

Når det gjelder dommerfullmektigenes upartiskhet, deler vi ikke Holmøyviks bekymring. Holmøyvik ser ut til å mene at dommerfullmektiger ikke nødvendigvis vil være upartiske når en potensiell arbeidsgiver opptrer i retten. Det er en professors jobb å stille hypoteser, og vi mener at dette i høyden er og blir en hypotese. Konkurransen om å bli dommerfullmektig er hard, og det må ventes at de som tjenestegjør er skikkede. Vi vil fremheve at domstolene generelt, og da med 1/3 dommerfullmektiger blant dommerne, over flere år har hatt eksepsjonell høy tillit i befolkningen.

Holmøyviks andre bekymring er dommerfullmektigordningens funksjon som utdanningsstilling. Her vil vi vise til tall fra Domstoladministrasjonen som sier at over 80 prosent av dagens embetsdommere har vært dommerfullmektiger tidligere. Dette innebærer at fire av fem som utnevnes til dommere har kjennskap til domstolen og dommerrollen fra før av. Dette gir embetsdommere med tidligere dommerfaring, hvilket igjen reduserer risikoen for potensielle feilutnevnelser. På den annen side tror vi at det vil være nyttig med en diskusjon om et videre løp i domstolene for dommerfullmektiger.

First Price

Siden Holmøyvik trekker en parallell mellom dommerfullmektigordningen og billigproduktene fra First Price, vil vi avslutte med å si dette: At lønnen ikke er den beste, medvirker muligens til at dommerfullmektiger i større grad enn professorer kjøper First Price-produkter. Og som alle First Price-kjøpere vet, First Price er ofte like bra som originalen. Vel så bra, kan man kanskje driste seg til å si, prisen tatt i betraktning!