Debatten om ordningen med dommerfullmektiger våknet etter at et DA-nedsatt arbeidsutvalg leverte sine forslag sist uke. Rapporten er et svar på de prinsipielle innvendingene Domstolkommisjonen reiste mot ordningen, i sin andre delutredning.
Les: Vil gi dommerfullmektigene lengre kontrakter, mer lønn og mer opplæring
Flertallet i kommisjonen mente ordningen burde videreføres, men med tydeliggjøring av opplæringsformålet og en kraftig innskrenking av hvilke sakstyper dommerfullmektigene bør håndtere. Mindretallet i kommisjonen mente ordningen burde fjernes helt og holdent, og heller erstattes med en kombinasjon av utredere og embetsdommere.
«Dommerfullmektigordningen er etter flertallets syn både viktig for rekruttering, effektiv saksavvikling og vitalisering av domstolene», skrev flertallet.
Arbeidsgruppen besvarer flertallets innstilling ved å foreslå man som utgangspunkt skal forventes å ha dommerfullmektigstillingen i tre år. For det andre foreslås det en gradvis opptrapping av hvilke sakstyper en dommerfullmektig kan håndtere, slik at man for eksempel ikke håndterer saker etter barneloven det første året. Videre foreslås det å etablere et systematisk opplæringsprogram.
Har ikke statistikk
Langt de fleste av dagens embetsdommere har vært dommerfullmektiger tidligere i sin karriere. Men hvor mange av dommerfullmektigene bruker opplæringsstillingen til helt andre ting enn å bli dommer i tingrett eller lagmannsrett?
– Vi har ikke nøyaktig statistikk på dette. Men vi har grunn til å tro at hovedtyngden av embetsdommere har vært dommerfullmektiger. Vi antar at det ikke er regionale forskjeller, sier informasjonssjef Yngve Brox i Domstoladministrasjonen.
Han opplyser at DA ikke vil kommentere den pågående debatten.
– Denne rapporten er nå ute på høring, og vi vil ta stilling etter at høringsrunden er over, sier Brox.
Domstolkommisjonen fant at rundt 30 prosent av dagens dømmende årsverk var besatt av dommerfullmektiger, og foreslo å senke dette til 20 prosent. Arbeidsgruppen foreslår nå 25 prosent.
Forrige høringsrunde
Da Domstolkommisjonens NOU var på høring, valgte Dommerforeningen ikke å ta stilling til flertallets eller mindretallets konklusjon. Foreningen skrev:
«Prinsipielle hensyn tilsier at dommerfullmektigordningen avvikles, men også i Dommerforeningen er det delte meninger om hvilken ordning som er å foretrekke i framtiden.»
Advokatforeningen støttet flertallets syn om å videre å videreføre dommerfullmektigordningen, men med betydelige innstramninger. Juristforbundet støttet også flertallet. ICJ Norge støttet mindretallet, og vil avvikle hele ordningen. NIM skrev at flertallets forslag etter deres syn vil være innenfor de menneskerettslige kravene til uavhengige dommere, men at «mindretallets forslag om avvikling vil (...) stå vesentlig nærmer et ideal om uavhengighet».
Domstoladministrasjonen leverte også høringsuttalelse, og skrev:
«Kommisjonens forslag vil innebære en betydelig reduksjon i dagens antall dommerfullmektiger. Domstoladministrasjonen støtter forslaget, da man ser de prinsipielle betenkelighetene med en så stor andel av midlertidige dommere som man har i dag. Domstoladministrasjonen påpeker imidlertid at domstolene må tilføres nødvendige ressurser for å kunne erstatte dommerfullmektiger med faste embetsdommere. Når Domstoladministrasjonen mener ordningen ikke bør oppheves, skyldes det at det fortsatt vil være behov for denne dommergruppen for å fylle dommerbehovet, særlig i de mindre domstolene.»
.jpg.jpeg?quality=85)