Bakgrunnen for problemet er at det i 2015 ble det gjort en endring i paragrafen om bøtesoning. Det ble innført et vilkår om at den subsidiære fengselsstraffen bare skal benyttes når den botlagte har «evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det».
Personer uten evne til å betale, for eksempel en rusavhengig uten utsikter til annen inntekt enn sosialhjelp, skulle altså ikke sone. I høst oppdaget så Riksadvokatembetet, at dette nye vilkåret i liten grad har vært vurdert i det hele tatt. Konsekvensen er at kan har blitt innkalt til soning uten at lovens vilkår var oppfylt.
Les: Tusener kan ha sonet subsidiær fengselsstraff uten hjemmel
I tillegg viste en overfladisk undersøkelse at beslutningene i stor grad var tatt av polititjenestemenn, uten at jurist var involvert. Rett24 gjorde i oktober en opptelling som viste at frem til 2019 normalt ble innkalt til omkring 800 soninger av ubetalte bøter hvert år. På dette grunnlaget anslo vi at feilen kan ha rammet «flere tusen». Nå kan dette spesifiseres til 4000, skriver VG.
Grunnlaget er rapportene riksadvokaten ba statsadvokatene lage om sine respektive porteføljer.
Hvor mange av disse 4000 som ikke skulle vært innkalt er ikke klarlagt, men alt tyder på det personelle kompetansekravet i liten grad har vært oppfylt. I Hordaland har det ikke engang vært polititjenestemenn involvert, ettersom soningsplasser, ifølge VGs gjengivelse av rapporten, «synes å være bestilt av merkantilt personell (kontorpersonell, red.anm.) i politidistriktet etter anmodning fra Statens innkrevingssentral i tilfellene der de ikke har fått innkrevd bøter».
Siden 2019 har antall bøtesoninger falt voldsomt, ettersom man innførte en ordning med samfunnsnyttig tjeneste istedenfor soning. Ikke desto mindre ble 22 bøtesonere løslatt umiddelbart etter riksadvokatens melding i oktober.
I dag brukes det angivelig knapt bøtesoning i det hele tatt.
.jpg.jpeg?quality=85)