Etter halvannen ukes intens skyttergravskrig i mediespaltene, møttes NHO og LO onsdag for å avklare hvem som egentlig vant Skanska-saken.

Les Rett24s gjennnomgang av dommen her

Til ingens overraskelse ble de ikke enige. LOs Edvard Bakke satte tonen ved å konstatere at mediedebatten, som har fulgt i kjølvannet av dommen, har vært «kapitalens leiehær mot LOs geriljagruppe».

– Det kan virke som om vi er enige om at alt er som det var før, men vi er ikke nødvendigvis enige om hvordan det var før, sa Bakke, som mener Skanska-dommen i praksis vil styrke ansiennitetsprinsippets håndhevelse.

– God dom

Bakke kunne imidlertid ikke helt forbigå førstvoterende Ingvald Falchs yrkesbakgrunn som Schjødt-partner med blant andre nettopp NHO som klient.

– Jeg skal ikke si at det har hatt betydning, men det er et faktum at han i sin tid var del av kapitalens leiehær. Han ble kjent inhabil i Holship-saken, men her fikk han fritt spillerom, sa Bakke, og føyde samtidig til at han mener dommen i sin oppbygning og struktur er «ekstremt god».

– Men jeg synes en del av oppsummeringene ikke fullt ut er i samsvar med de drøftelsene som gjøres, sa Bakke.

Fryktet misbruk

NHOs Kurt Weltzien mente at opphavet til uenigheten er at LO i sin tid omtalte ansiennitetsprinsippet som «hovedregel» i kommentarutgaven til Hovedavtalen. Dette er en ordbruk arbeidsgiverne aldri har vært enig.

Da Borgarting i fjor plutselig la begrepet «hovedregel» til grunn med bred penn, måtte NHO reagere, fortalte Weltzien.

– Når lagmannsretten utlegger Hovedavtalen på helt uriktig vis, var vi helt sikre på at dommen kom til å bli misbrukt for alt det var verdt, for all ettertid. Derfor gikk vi inn som partshjelp. Jeg tror at de som har trodd på LOs kommentarutgave, er blitt fryktelig skuffet, men det har egentlig aldri vært slik som det står i den kommentarutgaven, sa Weltzien.

– Vi leser dommen ulikt, det kan vi trygt slå fast, repliserte Bakke, og ga uttrykk for at det etter hans syn ikke er vesentlig hvorvidt ansienniteten defineres som «utgangspunkt» eller som «hovedregel».

– Ikke en hovedregel

Høyeskolelektor ved BI Anette Grønnerød-Hemmingby mener avgjørelsen i Skanska-saken avklarer at det ikke er grunnlag for å anse ansiennitet som en hovedregel.

– Det kan heller ikke legges til grunn at forskjellene i kompetanse og egnethet må være vesentlige for at arbeidsgiver i en nedbemanningsprosess skal kunne vektlegge disse utvalgskriteriene i større grad enn ansiennitet. Avveiningene kan altså ikke forstås – slik LO anførte – på en slik måte at det må foreligge «tungtveiende grunner» for fravikelse. En slik terminologi antyder at ansiennitet skal ansees som en klar hovedregel, og kan ikke sies å være i overenstemmelse med gjeldende rett – hverken før eller etter avgjørelsen, sier Grønnerød-Hemmingby.

Hun understreker at ansiennitet likevel fortsatt er det klare utgangspunktet ved utvelgelse, og det fortsatt må foreligge saklige grunner for å fravike dette.

– Et annet poeng er at oppsigelsen skal være saklig overfor den arbeidstager det gjelder. Vektingen av de ulike utvelgelseskriteriene må derfor foretas konkret overfor den individuelle arbeidstageren. Dette innebærer at de ulike kriteriene kan få ulik vekt for forskjellige arbeidstagere i den samme nedbemanningsprosessen, men listen ligger altså ikke så høyt at det kreves «vesentlige» eller «tungtveiende grunner» for å fravike ansiennitet, sier Grønnerød-Hemmingby.