Videoavhør av fornærmede førte til frifinnelse for overgrep

For at barn skal slippe å forklare seg to ganger om overgrep, kan politiet i stedet gjøre såkalte tilrettelagte avhør under etterforskningen. Slike avhør følger egne regler i forskrift om avhør av barn, og hensikten er å skåne fornærmede fra å måtte vitne i hovedforhandlingen. I stedet for muntlige vitneforklaringer, spilles det i retten av videoopptak fra avhørene.

Som utgangspunkt skal tilrettelagte avhør primært brukes på fornærmede som er under 16 år, men i tillegg sier loven at tilrettelagte avhør kan benyttes uavhengig av vitnets alder dersom vitnet har en «funksjonsnedsettelse». Og det er denne unntakshjemmelen politiet benyttet i saken Hålogaland nå har behandlet.

Savnet kontradiksjon

I tingretten ble stefaren dømt til sju års fengsel og 300.000 i oppreisning, men i lagmannsretten endte det med frifinnelse og null oppreisning. Det spesielle er at lagmannsretten knytter frifinnelsen direkte opp mot bruken av video og manglende muntlighet. Retten skriver:

«Flertallet vil for sin del bemerke at manglende kontradiksjon om flere sentrale forhold i tilknytning til tiltalens post I og II, herunder manglende mulighet til å stille konkrete kontrollspørsmål på riktig sted i fornærmedes forklaring, har bidratt til å skape den tvil som er blitt avgjørende ved den samlede bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.»

Mindretallet, to av de fem meddommerne, stemte for domfellelse.

Den samlede lagmannsretten peker på at fornærmede var 19 og 21 år da avhørene ble gjort, og at hun etter rettens syn ikke bærer preg av noen kognitiv svikt. Lagmannsretten bruker omfattende plass på å kritisere bruken av tilrettelagte avhør i den konkrete saken, og skriver:

«Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at den svært omfattende bruken av tilrettelagte avhør i saken her synes uheldig, og det er vanskelig å se at hensynet til fornærmede, vurdert mot tiltaltes rett til kontradiksjon i en for ham svært alvorlig straffesak, skulle tilsi bruk av denne avhørsformen i stedet for fremmøte i retten. For lagmannsretten ble det ikke klart at det var slik før ankeforhandlingen var nesten over.»

– Byråkratisk system

Mannens forsvarer, Erling Malm, mener politiet la terskelen for å bruke tilrettelagte avhør for lavt.

– Vi så problemstillingen under etterforskningen, og så at det var motstrid i forklaringene fra fornærmede. Politiet valgte å legge til grunn at fornærmede grenset mot psykisk utviklingshemmet, hvilket vi som forsvarere ikke hadde faktiske ressurser til å imøtegå. Kanskje burde politiet innhentet en sakkyndig uttalelse om fornærmedes psykiske tilstand før politiadvokaten besluttet tilrettelagte politiavhør, men dette var politiets eget valg. Det var derfor tvilsomt om vi ville bli hørt med en protest mot politiets valg, og vi valgte derfor ikke å problematisere spørsmålet på den tiden. I ettertid kan man se at politiet hadde en for lav terskel for å beslutte tilrettelagte politiavhør.

Malm mener systemet med tilrettelagte avhør er blitt svært byråkratisk og rettsusikkert.

– Rettspolitisk kan det bemerkes at nå er dette blitt systemet – at forsvareren ikke engang får være til stede under det tilrettelagte politiavhøret, men forutsettes å skulle analysere utskriften av politiavhøret, for deretter å kreve nytt avhør, sier Malm.

Frykter konsekvensene 

Jentas bistandsadvokat, Bjørn Harald Larsen, sier at han har forståelse for at politiet valgte å benytte tilrettelagte avhør.

– Diagnosen innebærer kort fortalt at man har problemer med å oppfatte betydningen av det som blir som sagt, herunder vansker med å forstå hva enkelte ord og uttrykk betyr, sier Larsen. Han mener dette er i kjerneområdet for bruk av tilrettelagt avhør etter straffeprosesslovens § 239. 

– Når lagmannsretten så tydelig kritiserer bruken av tilrettelagte avhør, til tross for diagnosen, og samtidig sier at dette har bidratt til den avgjørende tvilen ved bevisbedømmelsen, så ser jeg en risiko for at bruken av tilrettelagte avhør kan bli redusert i saker der fornærmede har funksjonsnedsettelser som nødvendiggjør tilrettelegging. Dette kan i ytterste konsekvens også medføre at det blir vanskeligere å få forklaringer fra overgrepsutsatte med funksjonsnedsettelser, sier Larsen.

Grensetilfelle

Mannen ble i tingretten også dømt for overgrep mot en annen mindreårig. Dette skyldspørsmålet ble rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, og lagmannsretten fastsetter straffen for dette til ett års fengsel. I tillegg dømmes mannen til å betale 40.000 i oppreisning.

Politiadvokat Torgeir Kvitvik opplyser at påtalemyndigheten tidlig i etterforskningen ikke var særlig i tvil om behovet for tilrettelagte avhør, men at saken fremsto som mer av et grensetilfelle etterhvert.

– Det er forøvrig ikke gitt at en annen vurdering på dette punktet ville gitt et annet domsresultat, understreker Kvitvik. 

Les avgjørelsen her