Vil fjerne gjennomgang av beslaglagt advokatkorrepondanse fra tingrettene

I desember ble Norge felt for å krenke EMK artikkel 8, ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon.

Konkret gjaldt beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte.

Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt

Før sommeren svarte Riksadvokaten med å endre prosedyren for gjennomgang av databærere som potensielt kan inneholde beslagsfritt materiale, typisk meldinger til og fra forsvarer. Dette skal nå overlates til en teknisk enhet som organisatorisk er atskilt fra etterforskingsenheten.

Kan ikke trylle

Parallellt med dette har professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen utredet spørsmålet på oppdrag fra Justisdepartementet. Utredningen ble levert før rettsferien, og her foreslås det å innføre regler for målrettethet, objektivitet, dokumentasjonskrav, evaluering og kontroll. Hensikten er å bedre kvaliteten i dataetterforskingen.

– Samtidig må kvalitetshevingen skje med utgangspunkt i dagens ressurser, man kan jo ikke «trylle» frem flere dataingeniører med politi- og rettsstatskompetanse. Men da bør i hvert fall noe gjøres med rutinene, sier Sunde.

Det store problemet er at datamengdene fort blir så enorme at det i praksis kan være umulig å luke ut alt som kan være beslagsfritt. I saker der advokaters egne databærere er blitt beslaglagt, har tingrettens kontrolljobb blitt så stor at den i hovedsak må outsources til eksterne konsulenter.

Når politiet deretter kommer over atter nye filer med potensielt taushetsbelagt materiale, sendes dette i dag tilbake til tingretten på nytt. I Mirmotahari-saken ble det avsagt 20 slike tilleggskjennelser, uten at man ble ferdig.

Sperring i stedet for sletting

Etter Sundes forslag skal hele denne jobben nå gjøres av den nye tekniske enheten. Tingrettens rolle skal kun være å gi pålegg om hvilke søkeord som skal brukes, etter samråd med forsvarer. Den tekniske enheten skal deretter gjennomgå hele databæreren, uten at noe er slettet eller fjernet på forhånd. Når den tekniske enheten, som har taushetsplikt, har sperret det tingretten har bedt om, kan etterforskingsenheten søke i databæreren på vanlig måte. Ved tilfeldighetsfunn skal etterforskerne be teknisk enhet om å sperre innholdet, uten å gå via tingretten.

«Utredningens forslag begrenser kontrollen til noe tingretten antas å kunne håndtere, samtidig som det opprettes en prosessuell mekanisme som sørger for sperring uten at taushetspliktige opplysninger tilflyter påtalemyndigheten underveis i prosessen», heter det i utredningen. Videre konstateres det at EMDs praksis ikke kan ses å stille krav om at retten skal gjennomgå dokumenter eller data som er sikret hos advokat, før påtalemyndigheten får tilgang på materialet.

For å beskytte datakopiene mot å bli endret eller forstyrret av silingsprosessen, foreslår Sunde en ordning der de beslagsfrie delene sperres, i stedet for å slettes. Dette for å hindre at metadata, typisk klokkeslett og geolokasjoner, som kan være viktige i etterforskningen, blir ødelagt.

– Med sperring mener jeg at dataene gjøres utilgjengelige for den som skal analysere dem, men at de fortsatt finnes på lagringsmediet, slik at de kan fremkalles om sperringen opphører. Sperring kan nok være en kompleks teknisk oppgave, og jeg oppfordrer høringsinstansene om å bidra til å avklare gjennomførbarheten av dette, sier Sunde.

Nytt nasjonalt organ

Sunde peker på at lovverket sliter med å holde tritt med den teknologiske utviklingen.

– EMDs praksis gjelder hendelser som skjedde for det som i teknologisammenheng er lenge siden. Etter mitt syn er det å forvente at det vil skje en betydelig – egentlig teknologidrevet – rettsutvikling, som kan være vanskelig å overskue.

For å bøte på dette ønsker Sunde et nasjonalt tverrfaglig organ, slik Økokrim tidligere har foreslått, som kan «arbeide løpende med aktuelle problemstillinger, kan bidra til utviklingsarbeid og fremtidsrettede løsninger, samtidig som det vil sikre en helhetlig tilnærming».

Sunde ser for seg at det inviteres til åpne drøftingsmøter og økt transparens om teknologiutnyttelsen i politiet.

«På sikt må transparens antas å være viktige for opprettholdelsen av befolkningens tillit til politiet», heter det i utredningen.

Sundes utredning kan du laste ned her.