Lovforslaget om å gi PST hjemmel til å lagre «åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål», uavhengig av sikkerhetsmekanismene i politiregisterloven §§ 6 og 7, fikk kritikk i høringen i fjor vinter.
Det var PST som selv ba regjeringen om en slik hjemmel. I et intervju med NRK trakk daværende PST-sjef Hans Sverre Sjøvold frem at de under pandemien hadde sett økning på en del høyreekstreme flater. Han pekte også på at den aktiviteten politiet trenger innsyn i for å forebygge terror, skjer på internett.
– Vi har jo ingen full oversikt over det som skjer der ute på nettet, fordi vi har ikke anledning til å lagre de som da meddeler seg på disse ekstreme plattformene. Det er jo det som er problemet vårt, sa Sjøvold.
Fikk kritikk
Advokatforeningen var kritiske til forslaget allerede da det ble fremlagt, og beskrev forslaget som overfladisk og tynt begrunnet. Foreningen fremhevet i høringen blant annet at lovforslaget gir PST hjemmel til å lagre store mengder av informasjon fra åpne kilder uten noen nærmere vurdering av behovet og nødvendigheten.
Også EOS-utvalget, som skal føre kontroll med de hemmelige tjenestene på vegne av Stortinget, var kritisk til forslagets utforming.
En rekke aktører kritiserte også at forslaget åpnet for lagring i inntil 15 år.
Les: Forslaget om å la PST overvåke åpne kilder får hard medfart i høringen
Lovforslaget var ett av de siste den forrige regjeringen sendte ut før den gikk av i fjor høst. Fredag kom Justisdepartementets endelige proposisjon. Der fremkommer det at den nye regjeringen opprettholder den forrige regjeringens forslag, om enn med justeringer.
Legger inn nytt vilkår
For det første er lagringstiden redusert fra 15 til 5 år. For det andre skriver departementet:
«Flere høringsinstanser er kritiske til at det ikke gjøres noen begrensninger på selve innsamlingen av informasjon, og peker på at målretting står sentralt i praksis fra EMD og EU-domstolen. I høringsnotatet la departementet til grunn at en avgrensning av innhentingen kunne være vanskelig å gjennomføre i praksis, og det ble ikke foreslått noen begrensninger i regelverket i hva som kan hentes inn.
Etter en fornyet vurdering har departementet imidlertid kommet til at det er ønskelig å ramme inn innhentingen til en viss grad. Dette vil bidra til å møte bekymringer for at PST kan lagre «hva som helst» helt uavhengig av om det har noen betydning for tjenestens oppgaver. Også for PSTs egen del er det ønskelig at informasjonen som behandles er mest mulig relevant for tjenestens oppgaveløsning, selv om den enkelte opplysning i seg selv ikke nødvendigvis er av interesse.»
Departementet foreslår på den bakgrunn at hjemmelen kun skal gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. I begrepet «antas» ligger at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, det vil være tilstrekkelig med at en «rimelig og ikke helt fjern mulighet».
«Et krav om at behandlingen må antas å være nødvendig vil like fullt innebære en reell konkretisering av innhentingsadgangen. PST kan dermed ikke laste ned datasett, nettsteder eller lignende der det kun er en teoretisk eller fjern mulighet for at det kan finnes informasjon av etterretningsmessig verdi. Det er imidlertid ikke krav om at opplysningene må være nødvendige», heter det i proposisjonen.
Hele proposisjonen finner du her.
