Da tvisteloven ble innført i 2008, var ett av målene at ankebehandlingen i sivile saker i mindre grad skulle være en omkamp, og i større grad en overprøving av vurderingen i første instans. Domstolkommisjonen konstaterer at tvisteloven ikke har hatt den ønskede effekt, og foreslår derfor ytterligere tiltak for å redusere ankeadgangen.
Dermed gjentar kommisjonen uttalelsene som daværende justisminister Jøran Kallmyr ga til Rett24 i fjor høst, da han sa:
– En av de tingene som også er viktig her nå, det er å tenke seg hvordan vi skal innrette domstolenes muligheter til å ta ut formålsløse anker. Det er ikke alltid slik at bare fordi man er kommet opp på en ankesum, så har du god grunn til å anke. Ofte må lagmannsretten sitte og behandle anker det ikke er grunn til å behandle, bare fordi de formelle kravene er oppfylt. Dette er en viktig måte for å kunne redusere saksinngangen.
Kontrast til straffesaker
Kommisjonen peker på at mellom 10 og 15 prosent av de tvistesakene i dag nektes fremmet. Dette i sterk kontrast til straffesakene, der silingsprosenten ligger over 70 prosent totalt, og på 37 prosent i seksårssakene. Kommisjonens gjennomgang viser videre at 62 prosent av ankene i alminnelige tvistesaker ikke fører frem.
For å redusere denne prosenten, og unngå at tingrettsbehandlingen reduseres til en «prøverunde», mener kommisjonen at terskelen for å anke bør heves. Kommisjonen skriver at «selv om ankeordningen er en avgjørende garanti for borgernes rettssikkerhet, er det ingen vektige grunner som taler for at den tilnærmet samme prosessen gjentas i to omganger. I tillegg til at det er et vesentlig potensial for å gjøre den samlede toinstansbehandlingen mer effektiv, vil en endring fra omprøving til overprøving også bidra til å sikre en reell kvalitetskontroll med avgjørelsene i førsteinstans.»
Foreslått før
Spørsmålet om strengere siling i sivile saker ble så vidt berørt i tvistelovhøringen fra sommeren 2018, der departementet ba om høringsinstansenes syn på om ankesilingsadgangen etter tvisteloven § 29-13 (2) bør utvides. Paragrafen gir lagmannsretten rett til å nekte anker som «klart» ikke vil føre frem. Noe konkret forslag ble imidlertid ikke fremmet.
I høringen mente Advokatforeningen at det ikke var grunn til å fremme et slikt forslag. Lagmannsrettene har imidlertid selv etterlyst en utvidet silingsadgang. Tall fra 2017 viser, ifølge Borgartings høringsuttalelse, at lagmannsrettene da silte 8,5 prosent på dette grunnlaget. En arbeidsgruppe av lagdommere som utredet spørsmålet i 2015, mente at silingsprosenten burde løftes til 15-20 prosent.
Dette forutsetter imidlertid et annet silingskriterium enn at anken «klart» ikke vil føre frem. Borgarting lagmannsrett foreslo i høringen i 2018 at også anker som «lite sannsynlig» vil føre frem skal kunne nektes, dersom kostnadene ved saken ikke står i et rimelig forhold til sakens betydning:
«Selv om departementet ikke har foreslått konkrete lovendringer på dette punktet nå, er det som er sendt på høring tilstrekkelig konkret til at det bør være mulig å følge opp dette punktet med proposisjon nå. Etter Borgarting lagmannsrett syn er det ønskelig med snarlige lovendringer på dette punktet.»
