– Det er klart dette gjør noe med dommernes hverdag

Dommerforeningen reagerer sterkt på gårsdagens debatt i Stortinget, der et flertall bestående av Sp, Ap, SV og FrP vedtok å stanse de nesten fullførte sammenslåingene på Romerike og i Østfold.

Fredag kalte styret i DA vedtaket sterkt beklagelig, og i dette får de full støtte fra Dommerforeningen. 

– Uttalelsene leder tankene mine til den politiske påvirkning av domstolene vi ser i Polen og Ungarn. Domstolene er en uavhengig statsmakt, det er dessuten et forbedringspotensiale på dette i Norge i dag, men tankegodset her går i stikk motsatt retning, sier Wiggo Storhaug Larsen, leder av Den norske dommerforening.

– Men det er ingen utnevnte dommere i Domstoladministrasjonen?

– Både måten styret oppnevnes og sammensetningen viser vi trenger derfor en enda mer uavhengig statsmakt. Per i dag er DA likevel et uavhengig domstolsråd, og de skal ikke være underlagt noen politisk styring, DA må på vegne av dommerne forsvare alle forslag som styrker og utvikler den tredje statsmakt. Det er ikke noe alminnelig direktorat det er tale om. Opprettelsen av DA var utslag av et ønske om å klargjøre uavhengigheten. Jeg blir veldig overrasket om det er et flertall på Stortinget som støtter disse uttalelsene fra Senterpartiet.

– Ikke en Oslo-sak

– I forarbeidene til opprettelsen av DA står det at den ikke skal innebære endringer i Stortingets myndighet til å fastsette de overordnede prinsipper for organiseringen av domstolene. Er det det definisjonen på «overordnede prinsipper» vi diskuterer her? 

– Stortinget må naturligvis lage lovene her som ellers, men det er jo grenser for hvor langt de kan innskrenke den grunnlovfestede uavhengigheten. Her er det imidlertid tale om innspill til en reform som fortsatt ligger ute til høring, og som gjelder driften av statsmakten, selve samfunnsoppdraget. De kan ikke si at domstolene ikke skal mene noe selvstendig om organiseringen av domstolene. Det er jo det hun angriper DA for. Dommerforeningen, som taler på vegne av i praksis alle norske dommere og domstolledere, har i denne saken samme syn som DA. Det bør Stortinget merke seg når saken skal behandles der. Det er heller ikke en Oslo-sak, slik Klinge sier.

– Hvor stor er oppslutningen om dette blant Dommerforeningens medlemmer.

– Den tror jeg er meget bred, men med enkelte unntak. Vi står samlet om at dette er den eneste fornuftige måten å skape fremtidsrettede domstoler, og høyne kvaliteten. Dette er en kvalitetsreform, ikke en sparereform. Vår vurdering baserer seg på at små domstoler har et stort potensial kvalitetsmessig, slik Domstolkommisjonen har påpekt og Riksrevisjonens funn viser.

– Hvordan har den siste ukens hendelser påvirket dommerne i landet?

– Alle dommere jeg kjenner er grunnleggende opptatt av samfunnsoppdraget. Man kunne jo tenke seg at de nå tenkte, jaja, vi får vel bare la sakene hope seg opp. Men vi ser at det i mange domstoler jobbes ekstremt hardt. En undersøkelse har vist at gjennomsnittsdommeren jobber 125 prosent av vanlig stilling, og i mange domstoler ligger dette tallet betydelig høyere.

– Tror du vi vil se at dommerne slutter å jobbe gratis overtid?

– Nei det tror jeg ikke, men det er klart dette gjør noe med dommernes hverdag, når man ser at det ikke er vilje til å ta grep. Mange er veldig frustrerte. Ikke kommer det penger, og ikke vil de organisere det bedre. Det finnes jo ikke midler til å drive domstolene sånn som dette stortingsflertallet vil. Og uansett ville ikke mer penger løse det grunnleggende problemet, som er kompetanseoppbygging i de små domstolene. Idéen om at man skal bruke domstolloven § 19 til å sende dommere rundt er dessuten helt urealistisk. Det er ikke mulig å rekruttere folk som skal reise rundt og være ambulerende dommere. Rekrutteringen er vanskelig nok som den er utenfor hovedstaden.

– Hva mener du DA bør gjøre nå?

– Domstolsdirektøren har gjort det man kan forvente fra et uavhengig rettsvesen. Jeg er ofte uenig med DA, men ikke i denne saken. Og her mener jeg Dommerforeningen er spesielt viktig. Vi er en interessorganisasjon for dommere og domstolledere, og sammen med DA taler vi i denne saken på vegne av den tredje statsmakt.

Feiring på Senja 

En som ikke deler Dommerforeningens syn, er sorenskriveren på Senja, Frank Kjetil Olsen. Han har drevet en aktiv kampanje for å stoppe domstolsreformen, blant annet gjennom tett kontakt med opposisjonspartiene.

Da FrP sist uke gjorde kuvending, og senket hele reformen, feiret han med kake til de ansatte.

– Jeg deler stortingsflertallets syn på at det kan være fornuftig å vente med ytterligere sammenslåinger av tingretter. Med maktfordelingsprinsippet som bakteppe, er stortingsflertallets standpunkt også et klart signal fra Stortinget til regjeringen og DA om å la domstolene være i fred, sier Olsen.

Han mener domstolsdirektør Urke ikke kan uttale seg på vegne av den tredje statsmakt.

– Her er det viktig å holde begrepene klart fra hverandre. Urke er ikke domstolansatt, og DA er ikke den tredje statsmakt. DA er bare en administrativ overbygning med støttefunksjon for de alminnelige domstolene innen blant annet økonomi, kompetansetiltak, kommunikasjon og IKT-systemer. Saken om strukturendring viser da også med all tydelighet at man skal være svært forsiktig med å sette likhetstegn mellom hva som er det beste for domstolene, og hva DA vil. Det er derfor betryggende å registrere at stortingsflertallet er oppmerksom på dette, sier Olsen. 

Advarer mot konflikt

Professor Hans Petter Graver, som ledet særdomstolsutvalget, mener utviklingen er uheldig.

– Det er jo slik at Domstoladministrasjonen er gitt en uavhengig stilling, og begrunnelsen er den nære tilknytning det er mellom administrasjon og dommere. Samtidig er det klart at det er forskjell på instruksjon av DA, og instruksjon av domstolene. Det er ikke to sider av samme sak, og jeg synes sammenlingningen med Polen og Ungarn er litt søkt. Men det er jo uheldig dersom det utvikler seg en kultur der det politiske flertallet søker å dirigere Domstoladministrasjonens faglige syn, sier Graver.

Han advarer likevel DA mot å gå til konfrontasjon med Stortinget.

– Det er jo en konfrontasjon DA vil tape, og spørsmålet er om det er klokt av dem å legge seg på en konfrotasjonslinje, som vil kunne være skadelig for domstolenes uavhengighet på sikt, sier Graver.