Arbeidsretten er en særdomstol som utelukkende avgjør tvister om forståelsen av tariffavtaler. Domstolen består av tre faste dommere, som utnevnes direkte av departementet. Ordningen sorterer altså ikke under Domstoladministrasjonen, slik resten av det norske rettsvesenet gjør.
I tillegg til de faste dommerne, settes retten i hver sak med fire legdommere, som oppnevnt av partene i arbeidslivet, to fra hver side.
Forholdet mellom Arbeidsretten og de ordinære domstolene som tvisteløsere, ble i 2018 satt på spissen i den såkalte Skanska-saken. Den dreide seg om betydningen av ansiennitet ved nedbemanning, og tolkningen av Hovedavtalen mellom LO og NHO. LO forsøkte i den saken å få flyttet tvisten over til Arbeidsretten, mens NHO kjempet for å holde saken i de ordinære domstolene. Noe de lyktes med.
I forbindelse med denne saken gjorde Rett24 en gjennomgang av praksis fra Arbeidsretten. Den viste at det var mønstre i hvordan rettens medlemmer stemte i favør den ene eller andre siden av arbeidslivet.
Les: Tar aldri dissens til arbeidstakernes ugunst
– Må ligge noe annet bak
Like før rettsferien varslet den borgerlige regjeringen at ordningen skal utredes, «i lys av det økte fokuset på domstolenes uavhengighet og upartiskhet». LO er ikke begeistret. Lederen for LO juridisk, Atle Sønsteli Johansen, mener utredningen er en bestilling fra NHO.
– Det er mange år siden jeg hørte om behovet for en slik utredning. Den gang var NHO særlig bekymret for rekrutteringen til Arbeidsretten. Det har aldri vært noe problem å få kvalifiserte dommere til Arbeidsretten, så det må ligge noe annet bak ønsket om en slik utredning. Hva som er begrunnelsen må NHO svare på, som har bedt regjeringen nedsette et slikt utvalg. Det har vært en lang tradisjon for at partene i arbeidslivet får en sentral rolle i alle spørsmål som berører Arbeidsretten eller Riksmekler. Jeg synes det er synd at denne tradisjonen ikke følges her, ved at dette er noe NHO og regjeringen egenhendig beslutter å utrede, og at ingen av partene i arbeidslivet heller får noen plass i utvalget, sier Johansen.
Utvalget som er oppnevnt, ledes av partner i Arntzen de Besche, Ingeborg Moen Borgerud. Borgerud var statssekretær for justisminister Grete Faremo, i Gro Harlem Brundtlands siste regjering. Før dette var hun i sju år advokat i LO. De to andre medlemmene i utvalget er nyutnevnt lagdommer i Hålogaland lagmannsrett Jussi Erik Pedersen, og førsteamanuensis ved BI Alexander Næss Skjønberg. Begge har PhD i arbeidsrett.
I mandatet skriver arbeidsdepartementet at ekspertutvalgets formålet er å «vurdere om den gjeldende ordning oppfyller grunnlovskravet, men også vurdere tiltak som legger til rette for en hensiktsmessig og robust administrativ ordning for framtiden».
NHO: – Fornuftig
Utvalget blir blant annet bedt om å vurdere ordningen for utnevning og oppnevning av dommerne, og Arbeidsrettens sammensetning i den enkelte sak. Leder for NHO advokattjenester, Margrethe Meder, sier at hun er overrasket over at LO er negative, og at man ikke bør ta for gitt at dagens modell vil være den beste også i fremtiden.
– NHO synes det er fornuftig å se på Arbeidsrettens organisering fremover, for å opprettholde en sterk domstol. NHO har ved flere anledning tatt opp både med LO og med departementet at man bør se nærmere på Arbeidsrettens organisering og innretning – også i ulike høringer de senere årene. Vi er særlig opptatt av å sikre en fortsatt god rekruttering til domstolen, som tross alt har et snevert fagfelt, og vi mener det er riktig og viktig at Departementet følger opp med et utvalgsarbeid, sier Meder.
Hun påpeker at selv om både NHO og LO har vært konsultert, så er utvalgets mandat laget av departementet.
– Vi konstaterer at mandatet for utvalget er relativt snevert – det forutsettes at Arbeidsretten skal bestå som særdomstol, og mandatet er å se på de særskilte administrative sidene ved Arbeidsretten, da særlig hvilken tilknytning som gir tilfredsstillende uavhengighet til utøvende myndighet. Vi er noe forundret over den motstand LO utviser. Vi tenker at det er i alles interesse å sørge for en fremtidsrettet og god domstol for partene i Arbeidslivet de gangene vi har behov for det, og at det ikke er gitt at den modell som har tjent oss godt de siste 100 årene vil være den beste også fremover. Nettopp dette vil en utvalgsarbeid kunne se nærmere på, sier Meder.
– Ikke politikk
Advokat Jan Fougner, som i fjor utga boken «Norsk arbeidsrett», sier det regjeringen inviterer til er en rent teknisk gjennomgang av ordningen.
– Arbeidsretten er en liten domstol, og det å se på robustheten til en sånn særdomstol er kanskje noe som kan motivere en slik gjennomgang, Jeg leser ingen politikk inn i dette. Det er en teknisk gjennomgang, og et resultat av at Domstolkommisjonen ikke så på Arbeidsretten ved forrige utredningen. At departementet nedsetter et rent ekspertutvalg, og ikke et partssammensatt utvalg, er et tydelig signal om at man ikke ikke ønsker seg større endringer i Arbeidsrettens funksjon, sier Fougner.
Leveringsfristen er 1. mars 2021, og mandatet finner du her.
