Tar aldri dissens til arbeidstakernes ugunst

I går barket NHO og LO sammen i Arbeidsretten igjen, som ledd i den pågående kampen om ansiennitetsprinsippet. Den underliggende saken, den såkalte Skanska-saken, er for lengst sluppet inn til Høyesterett. Men LO ønsker heller at Arbeidsretten skal avgjøre det omstridte tariffspørsmålet, og har derfor reist eget søksmål for Arbeidsretten.

Dette grepet har fått Høyesterett til å stanse saken, i påvente av hva som skjer i Arbeidsretten.

Vil flytte saken

Om det hele tatt vil skje noe i Arbeidsretten, er imidlertid ikke klart. NHO vil nemlig slett ikke flytte saken bort fra de ordinære domstolene, og har på et prosessuelt grunnlag lagt ned påstand om at Arbeidsretten må avvise den. Det er dette avvisningsspørsmålet som det denne uken skal forhandles om.

Arbeidsretten er sammensatt av tre nøytrale fagdommere, samt to lekdommere oppnevnt fra hver av de to partene i arbeidslivet. I anledning hovedsammenslutningenes engasjement for hvilken domstol som skal avgjøre Skanska-saken, har Rett24 gjennomgått alle avgjørelser avsagt av de to mest erfarne fagdommerne ved Arbeidsretten, leder Jakob Wahl og nestleder Tron Løkken Sundet.

Dissenser

I de aller fleste tilfeller, det vil si i drøyt 90 prosent av sakene, er fagdommerne samstemte. Men om man trekker ut de sakene der det er uenighet mellom fagdommerne, viser tallene at Jakob Wahl i femten av femten tilfeller har stemt i arbeidstakernes favør. I sju av sakene har han tatt dissens alene, i de siste åtte har han stemt sammen med den tredje fagdommeren. Wahl har aldri tatt dissens i arbeidsgiverens favør.

For nestleder Tron Løkken Sundet er bildet annerledes. Han har vært involvert i ni saker der det har vært uenighet mellom fagdommerne, og i åtte av disse har han stemt i arbeidsgiverens favør. I tre av sakene har han dissentert alene, i de siste fem har han stemt sammen med den tredje fagdommeren. Løkken Sundet har altså stemt i arbeidstakernes favør ved én anledning der det har vært uenighet mellom fagdommerne. Dette var forøvrig i den mye omtalte legestriden i fjor. Løkken Sundet stemte der sammen med Wahl, mens pensjonert høyesterettsdommer Steinar Tjomsland dissenterte.

To fagdommere nok

Jakob Wahl kom fra stilling som lagdommer i Borgarting da han tiltrådte Arbeidsretten i 2010. Før det var han i mange år advokat i LO. Løkken Sundet kom fra stilling som utreder i Høyesterett da han ble ansatt. Før det var han advokatfullmektig i Wiersholm.

Statistikken viser at tre av Wahls femten dissenser er oppstått som følge av at Løkken Sundet som eneste fagdommer har stemt i arbeidsgivers favør. Tilsvarende har fem av Løkkken Sundets ni dissenser oppstått som følge av at Wahl alene har stemt i arbeidstakers favør. 

De partsoppnevnte lekdommerne stemmer ved dissenser i favør av den parten som har oppnevnt dem, og utligner slik sett hverandre. Det eneste unntaket Rett24 har funnet fra dette, er AR-2013-17, der en av partsdommerne «skiftet side». Dermed vant YS fem-to i stedet for fire-tre. Den som får to av de tre fagdommerne med seg, vil dermed normalt vinne saker med fagdommerdissens.

Krangler om habilitet

Ingen har noen gang anført at noen av fagdommernes yrkesbakgrunn innebærer noen rettslig problemstilling. Habilitetsspørsmål er derimot blitt reist på andre grunnlag.

Like før sommeren forsøkte arbeidsgiverorganisasjonen Spekter å få Jakob Wahl kjent inhabil i en nedbemanningssak. Bakgrunnen var en uttalelse Wahl hadde kommet med under det saksforberedende møtet, en uttalelse som gjorde at Spekter mente det ikke var «noen reell mulighet for at dommer Wahl vil kunne ha et tilstrekkelig åpent sinn til realitetsbehandling» av saken. Arbeidstakersiden, ved Norsk Journalistlag, var uenig, og argumenterte mot inhabilitet. Spekters anførsel førte ikke frem.

Deretter kontret NJ, og krevde at en av de partsoppnevnte dommerne i samme sak skulle vike sete, ettersom han for 23 år siden hadde vært forhandlingsleder for Spekter da deres hovedavtale ble fremforhandlet. Denne anførselen førte frem, slik at dommeren ble kjent inhabil.

For to år siden var det LO som forsøkte å få Løkken Sundet kjent inhabil. Bakgrunnen dengang var at Løkken Sundet og NHO-advokat Kurt Weltzien omgås privat. Anførselen førte ikke frem. Det er forøvrig samme Weltzien som nå fører Skanska-saken for NHO.

– Viktig spørsmål

Både Jakob Wahl og Tron Løkken Sundet har avslått å kommentere denne saken. Wiersholm-partner og dr. juris Jan Fougner, som forøvrig representerte arbeidstakersiden den aller første gangen Wahl dissenterte, mener statistikken er interessant.

– Dette reiser et viktig spørsmål det er fint å få belyst. Dommernes uavhengighet og holdninger er noe som er tatt opp overfor Høyesterett, men ikke overfor Arbeidsretten. Juss har i seg mange interesseavveininger hvor rettskildene ikke gir noe tydelig svar, og hvor holdninger spiller en rolle, sier Fougner, som understreker at han ikke selv har gjort noen analyse som gir ham grunnlag for å mene noe om betydningen av akkurat denne dissens-statistikken.

Professor Hans Petter Graver fremhever at forskning tidligere har vist at yrkesbakgrunn påvirker dommere.

– Det kan her se ut som om dommernes bakgrunn kan ha betydning for stemmegivningen deres i visse saker. Men hva slags saker det er snakk om, er ikke mulig å si uten å gå inn i sakene hvor de dissenterer, og saker hvor de ikke dissenterer. Det er heller ikke mulig å si om dissensene er påfallende uten å vurdere substansen i sakene. Det kan jo være at det er den dissenterende dommeren som har «rett». Men rent overordnet så er jo det forhold at dommere påvirkes av de erfaringer som de har fra tidligere arbeidssteder, i tråd med generell dissensforskning. Derfor er det også viktig at domstolene sammensettes av dommere med en differensiert bakgrunn. Alternativet er å ha en egen dommerkarriere, slik de har i noen land, sier Graver.

– Oppsiktsvekkende

Elin Ørjasæter er førstelektor ved Høyskolen Kristiania, der hun underviser i personalledelse. Hun er også redaktør i Arbeidsnytt, og reagerer med engasjement:

– Dette er oppsiktsvekkende tall. Arbeidsrettens dommer kan jo heller ikke ankes, så man får aldri noen second opinion. Arbeidsretten håndterer store spørsmål med konsekvenser for hele norsk arbeidsliv, og da er det trist om partene går med en berettiget frykt for at rettens medlemmer kan ha bestemt seg på forhånd. Arbeidsretten er en utrolig viktig faktor i vårt system, hele arbeidslivet bygger på tariffavtaler, og det er utrolig viktig at tilliten til dette systemet bevares. Og noe av det interessante her, er at dette har det vært snakket om i årevis, uten at noen har tatt det opp. De tør jo ikke. Det er et alvorlig samfunnsproblem når de som ser problemet, er i en posisjon hvor de ikke tør å ta det opp, sier Ørjasæter.

Taust fra NHO

NHO opplyser til Rett24 at de ikke har noen kommentar til tallene. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten svarer at det «av åpenbare grunner er vanskelig for oss, som en av partene i arbeidslivet, å uttale oss i denne saken». Virkes juridiske direktør, Elin Spjelkavik, skriver til Rett24 at hun mener temaet «er høyaktuelt» og «nok en av årsakene til at partene (i Skanska-saken, red.anm.) strides allerede med hensyn til hvilken arena kampen skal utspilles på».

LO: – Bra med fokus

Leder av juridisk avdeling i LO, Atle Sønsteli Johansen, mener det er positivt med fokus på dommer fra Arbeidsretten.

– Arbeidsretten er en meget viktig institusjon. En åpen diskusjon om rettsspørsmål er etter mitt syn av det gode, og dissenser er ingen svakhet ved rettssystemet. Det er alminnelig antatt at dommeres verdisyn i noen tilfeller kan ha betydning for vurdering av rettsspørsmål, men all forskning viser at det er store metodiske utfordringer med slike analyser, sier Sønsteli Johansen.

Sønsteli Johansen har bedt om å få utdype sitt svar i en kronikk, som Rett24 i dag publiserer her.