Straffesaker der politiet har anmeldt rusavhengige for besittelse av brukerdoser fortsetter å seile inn i rettsapparatet – med stadig nye anledninger for domstolene til å drøfte det helt usedvanlige rettskildebildet som er oppstått på feltet.

Det begynte med at regjeringens forslag om avkriminalisering falt i Stortinget. Deretter sa opposisjonen at den ønsket å avkriminalisere, men kun for de «avhengige».

I en rekke dommer fra det siste halvåret har derfor underinstansene, og ved én anledning Høyesteretts ankeutvalg, lagt til grunn at lovgivers syn på straff har endret seg. Straffenivået Høyesterett har satt for besittelse til eget bruk, gjelder dermed ikke lenger, synes underinstansene å legge til grunn.

Les: Her er den nye narkostraffen – 54 dager ble til 14 betinget

Samtidig er det slett ikke vedtatt noen ny lov. Dette har satt domstolene i uvanlig situasjon. I en dom Oslo tingrett nå har avsagt, settes saken på spissen igjen. Denne gangen dreier det seg om en langvarig rusmisbruker som ble pågrepet med 5 gram heroin, 3 desiliter GHB og to valiumtabletter utenfor Majorstua T-banestasjon i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Straff uten virkning

Retten legger til grunn at den tiltalte mannen ikke har noen umiddelbare utsikter til rehabilitering, og skriver:

«Innledningsvis peker retten på at straffens manglende virkning overfor rusavhengige, tilsier at det ikke bør reageres med straff overhodet. Straffrihet vil likevel langt på vei forskuttere en reform som ikke er vedtatt. Retten nevner også at straffefrihet overfor «rusavhengige» reiser vanskelige avgrensningsspørsmål, og aktualiserer kravet i Grunnloven § 98 første ledd om at alle er like for loven. (...)

Retten legger etter dette til grunn at det skal reageres med straff, men at straffeutmålingen skal ta hensyn til at rusavhengighet er en sykdom hvor fengselsstraff er uten virkning både allmennpreventivt og individualpreventivt.»

– Nå rydder domstolene på grunnplanet opp etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sviktet i arbeidet med rusreformen. Vi ser at domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk og irreversibel kursomlegging nærmest over natten. Omleggingen gjelder også personer som ikke er i noen rehabiliteringssituasjon, sier advokat Halvard Helle, som forsvarte mannen.

Lener seg på Eidsivating

I straffutmålingen lener tingretten seg på dommen Rett24 omtalte sist uke, der Eidsivating lagmannsrett landet på 14 dager for et lignende tilfelle.

«Dommen er ikke rettskraftig, og saksforholdet er ikke identisk med vår sak. I mangel av andre holdepunkter i rettspraksis for hvordan det endrede samfunnssynet skal påvirke den konkrete utmålingen, finner retten likevel at dommen må kunne tillegges betydning», skriver tingretten, og lander på 14 dager betinget.

Halvard Helle mener problemet ikke kan løses på permanent basis ved å idømme betinget fengsel.

– Det betyr at spørsmålet om en helhetlig og rettferdig rusreform ikke kan gjemmes bort i de kommende regjeringsforhandlingene.

– Men skriker ikke dette etter en veiledning fra Høyesterett?

– Det er naturlig at Høyesterett tar stilling til det nye straffenivået som er i ferd med å feste seg. Det forutsetter imidlertid at Høyesterett får konkrete saker på bordet. Jeg ser ikke for meg at påtalemyndigheten vil anke dommer som de innerst inne er enige i. Anker fra den tiltalte i slike saker vil som oftest bli silt vekk av landets lagmannsretter, så det er et åpent spørsmål om vi får den ønskede rettsavklaringen med det første, sier Halvard Helle.