Av dokumenter som ble offentliggjort i går, fremkommer det at NAV i januar ønsket å justere kursen, i håp om å unngå en avgjørelse fra EFTA-domstolen. Dette fordi etaten fryktet at konsekvensen av en EFTA-avgjørelse ville bli mer inngripende enn om man i stedet tok regien selv.

NAV skrev blant annet:

«Dersom saken forelegges EFTA-domstolen vil vi kunne få en avgjørelse som definerer handlingsrommet snevrere. Dette vil kunne føre til at Norge må utbetale de aktuelle ytelsene i utlandet i større grad enn om norske myndigheter selv fastlegger rammene for disse utbetalingene.»

En slik tilnærming krenker den helt grunnleggende lojalitetsplikten i EØS-avtalens artikkel 3, mener professor i europarett Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB.

Skader anseelsen

– Det er helt legitimt at staten vil forsvare det berømmelige handlingsrommet, men det er en forutsetning at dette skjer åpent og redelig i domstolene, ikke gjennom forsøk på å holde saker unna rettssystemet! «Handlingsrom» som hviler på rettslige vurderinger som man ikke tør å la EFTA-domstolen – eller Høyesterett – vurdere, er ikke legitimt handlingsrom. Dette er ikke forenlig med lojalitetsplikten i EØS-avtalen artikkel 3, og det er egnet til å skade Norges anseelse i EU/EØS-rettslig sammenheng, sier Fredriksen.

Han mener det bør granskes om motviljen mot å få en sak i EFTA-domstolen helt eller delvis skyldes at man da kunne håpe at ingen ville stille spørsmål ved alle sakene som allerede er feilaktig avgjort. Av dokumentene som regjeringen publiserte i går, fremkommer at NAV så sent som i juni i år fortsatt la til grunn at praksisendringen kun skulle få betydning for fremtidige saker, og at endringen dermed var udramatisk.

– I stedet for å få en avklaring av rettsspørsmålet i EFTA-domstolen, slik at man kan sikre seg at EØS-avtalen etterleves, tar man altså til orde for en minimumsvariant, som man håper vil tilfredsstille Trygderetten. Med det uttalte håp at man slik kan begrense utbetalingene, altså forutsetningsvis at man fortsatt skal kunne nekte å utbetale i hvert fall visse ytelser, som man frykter at EFTA-domstolen ville kunne komme til å mene at NAVs brukere har krav på, sier Fredriksen.

Eldre saker

Tirsdag omtalte Rett24 at det fra flere hold er reist tvil om hvorvidt det er riktig som NAV fremholder, at det kun er etter 2012 at norsk praksis har vært ulovlig. I går morges omtalte Rett24 at Riksadvokatembetet kom til å be NAV redegjøre for vurderingen. Nå er brevet sendt, og der skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch:

«Fra ulike hold er det reist spørsmål om holdbarheten av at skjæringspunktet fastsettes til omtalte tidspunkt. Med utgangspunkt i det ansvaret som følger for offentlige myndigheter ved å inngi anmeldelser mot enkeltpersoner, må Riksadvokaten be om at direktoratet hitsender – så snart som mulig – en rettslig betenkning som underbygger at nevnte tidspunkt er avgjørende hva gjelder omtalte feil. Riksadvokaten vil deretter vurdere om redegjørelsen foranlediger en ytterligere aktivitetsplikt fra påtalemyndigheten side inn mot avsagte dommer før 1. juni 2012.»

I tillegg til de 48 rettskraftige dommene som bygger på feil rettsanvendelse, er det til nå identifisert 46 anmeldelser som ennå ikke har rukket å bli påtalebehandlet, opplyser Riksadvokatembetet.

Skulle Riksadvokaten komme til at det ikke er holdbart å dra skjæringspunktet i 2012, vil skandalen kunne strekke seg helt tilbake til 1994.