– Kan 2019 bli «rettsstatens år» i Norge?

Flere forhold tilsier det:

• Domstolenes uavhengighet er under sterkt press i Europa.
• Den utøvende makt, som domstolene skal kontrollere, har vokst betydelig. Det har ikke domstolene.
• Velfungerende domstoler gir forutsigbarhet som fremmer investeringslyst, innovasjon og derved en sterk økonomi.
• Tiltalte, fornærmede og andre som er involvert i rettsaker har behov for gode og raske avgjørelser for å komme seg videre med sine liv.

Domstoler med høy tillit gir trygghet for alle som er i en konflikt.

Høsten 2018 har mange uttrykt ønske om en styrking av rettsstaten gjennom en styrking av den tredje statsmakt, domstolene. 

• I forbindelse med Stortingets behandling av årsmeldingen for 2018 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter uttalte en samlet justiskomite:

«Komiteen vil understreke at uavhengige og effektive domstoler er sentrale forutsetninger for en velfungerende rettsstat. Det er statens ansvar å sikre at domstolene har tilstrekkelige ressurser til å avvikle saker innen rimelig tid. Komiteen mener derfor at myndighetene må sørge for at domstolene kan ivareta de krav borgerne har på å få avgjort sine saker innen rimelig tid.»

• Etter debatten om innstillingen, uttalte et samlet storting følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»

• Justiskomiteens leder, Lene Vågslid, uttalte allerede før dette at det ikke er forsvarlig å operere med så stramme budsjetter for justisfeltet og strafferettspleien. «Driftsrammene må økes, slik at hjulene kan gå rundt og folks rettsikkerhet kan ivaretas på en skikkelig måte», sa hun til Parat24 i oktober.

• Også Høyres fraksjonsleder i justiskomiteen, Peter Frølich, var inne på det samme da han i desember uttalte til Rett24:

«Situasjonen er stram. Den er ikke uforsvarlig, men den er stram. Og vi må gjøre noe relativt raskt. Jeg har klare forhåpninger for statsbudsjettet 2020. De innledende budsjettrundene begynner nå i januar, og vi har ikke en eneste strategi-samling der ikke domstolene nevnes. Dette er et tema jeg har vært særdeles opptatt av, og som jeg tror etter hvert begynner å få gehør. Vi skal få til en bedre driftssituasjon i neste budsjett. Jeg har veldig tro på dette. Det begynner å bre seg en erkjennelse av at det er domstolenes tur nå.»

• Da Jens Johan Hjort holdt Advokatforenings årstale 23. november, var styrking av domstolene temaet. Hjort sa: «Når rettsstatsverdier er truet i Europa, burde vi ikke svekke domstolenes mulighet til å gjøre et solid og ordentlig håndverk. Vi burde tvert imot gjøre det vi kan for å styrke domstolene. For å øke tilgjengeligheten og folks tillit til de demokratiske institusjonene.» Og videre «Med dette som bakteppe, er min oppfordring til politikerne: Gi mer penger, ikke mindre, til domstolene. Det er ikke snakk om millioner. Vi behøver en milliardsatsing.»

• I Juristkontakt 7/18 sa den nyvalgte lederen for Juristforbundet, Håvard Holm:

«Domstolene er ikke bare noe på linje med alt mulig annet, det er rammeverket for rettstaten. Et fungerende rettsvesen er en grunnleggende samfunnsfunksjon. Det må man være i stand til å se og prioritere etter.»

• Til Advokatbladet 12/18 uttalte Riksadvokat Tor-Aksel Bush:

«At domstolene nå er underfinansiert er det etter min mening ingen tvil om.»

Vil alle disse advarslene bli lyttet til i budsjettprosessen for 2020? Eller kanskje allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019?

Domstolene har, som alle andre, potensiale til å bruke ressursene mer optimalt. Vi jobber derfor intenst med å forbedre prosessene, organisere oss mer effektivt og ta ut gevinster fra digitaliseringen. Likevel er utfordringene nå for store. Vi trenger et løft av budsjettrammen.

Det må først og fremst fokuseres på vår kapasitet til å løse alle rettssaker raskt og med høy kvalitet. Her er både organisering, bemanning, IT-kapasitet og muligheter for utvikling og innovasjon av stor betydning.

Flere andre forhold må også prioriteres på noe sikt:

• Satsingen på digitalisering av rettsprosessen må akselereres. Alle domstolene må med. Vi har vist at digitaliseringsprosessen i domstolene er under kontroll slik at tempoet kan økes uten en økning av risikoen for feilinvesteringer.
• Lyd- og bildeopptak av det som skjer i retten må på plass. Det vil øke både effektiviteten og rettsikkerheten. Vitner og parter burde slippe å forklare seg på nytt i lagmannsretten om det de sa i tingretten.
• Kun to domstolbygg, Høyesterett og Oslo tinghus, har sikkerhetskontroll. I en tid med stort fokus på beredskap og sikkerhet burde vi suksessivt kunne bygge ut kontrollen slik at man ikke kan ta med seg våpen inn i rettssaler og tinghus.
• Mange steder er domstolene lokalisert i fullstendig uegnede lokaler. Vi ønsker ikke justispalasser, men hensiktsmessige og trygge bygg som uttrykker domstolenes funksjon og verdighet.

driftsbudsjettet for domstolene må styrkes vesentlig slik at domstolene kan fylle sin rolle i rettsstaten Norge

Jeg vet at det er mange sektorer som har store behov og ønsker. Men faktum er at når budsjettene til de andre statsmaktene har økt betydelig så har domstolene blitt hengende etter.

Sorenskriver Helge Bjørnestad, uttalte til Rett24 at han ikke på sine 34 år som dommer og 15 år som domstolleder har opplevd noe liknende. Han sier at han «ikke vet sine arme råd».

«Jeg har aldri vært et sted i staten med så trange budsjetter.» Det sa Jørn Holme til domstolmagasinet Rett på sak i forbindelse med at han starter opp som sorenskriver i Vestfold tingrett. Holme kjenner staten godt fra mange ulike stillinger, blant annet som riksantikvar, statssekretær og sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste.

Det er mange grep som må tas for å styrke domstolenes uavhengighet og effektivitet, og derfor har regjeringen satt ned Domstolkommisjon, som nok vil komme med en rekke anbefalinger som det sannsynligvis vil ta tid å gjennomføre. Men ett grep må tas nå – driftsbudsjettet for domstolene må styrkes vesentlig slik at domstolene kan fylle sin rolle i rettsstaten Norge.