«Tullinger» er et såpass mildt ladet ord at det ligger innenfor det politiet må tåle, mener Katrine Holter. Hun har en PhD i strafferett, og jobber til daglig som advokatfullmektig i Sulland.
For tiden arbeider hun med å utvikle en ny lovkommentar til straffeloven for Karnov, og i høst skrev hun en kommentar her på Rett24 om Haugaland tingretts dom i «tullinger»-saken.
Les: Er vernet om offentlig myndighet strukket for langt?
I går omtalte Rett24 at lagmannsretten har nektet saken fremmet til ankebehandling. Den domfelte forsvareren, Linda Ellefsen Eide, har anket ankenektelsen til Høyesterett. Selv nekter hun for at hun kalte politiet tullinger, men lagmannsretten la tingrettens bevisvurdering til grunn.
Les: Gulating vil ikke behandle anke fra straffedømt forsvarer
– Innenfor
Katrine Holter mener det er lovanvendelsen som er det mest interessante. Skal man kunne straffes for å bruke ordet «tullinger» overfor en offentlig tjenesteperson?
– Dette er et såpass mildt ladet ord, at det etter mitt syn ligger innenfor det en polititjenestemann må tåle når vedkommende utsettes for kritikk, sier Holter. Hun mener ytringen, ut fra ordlyden i bestemmelsen, dessuten må være «utilbørlig» for å kunne straffes.
– Uten sammenligning forøvrig, ville det vært absurd å straffe den som brukte skjellsord mot en politimann som banker opp et menneske på åpen gate. I strafferetten skal man alltid vurdere om straffebudet bør tolkes snevrere enn språket tilsier, skrev Holter i en tråd på Twitter tirsdag.
Maktkritikk
Videre skriver hun at selv om formuleringen var uheldig, bar ytringen «tullinger» preg av maktkritikk.
– Domfellelsen i denne saken bidrar nok først og fremst til å svekke tilliten til offentlig myndighet stikk i strid med lovens intensjon, skriver Holter.
– Å kalle en politimann «tulling» er kanskje ikke den mest elegante maktkritikken?
– Nei, det kan du si, men det er ikke all maktkritikk som er elegant. Uttalelsen bærer jo preg av spontanitet. Det er ikke det at dette er en ideell måte å fremføre kritikk på, men man må spørre om dette er tilstrekkelig ladet til å kvalifisere til et skjellsord.
Holter mener Gulating i ankenektelsen legger opp til en for svak grad av domstolskontroll.
– Det er klart at det er en liten sak, men den er prinsipiell og jeg mener vi må vente at politiet skal tåle mye i møte med rent verbale krenkelser. Tidligere forskning har vist hvordan det avhenger av tjenestemannens personlighet om det skrives anmeldelse av slike bagatellmessige forhold. Blir det først innlevert en anmeldelse skal det mye til for at den henlegges, og da mener jeg domstolene være på ballen, og kontrollere den utøvende myndighet. Det må ikke overlates til forvaltningen å trekke opp den strafferettslige grensen i praksis. Får man bare én runde i domstolene i disse sakene, så vil man få en svak domstolskontroll, sier Holter.
Kritiserer silingsgraden
Hun får støtte fra professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, som mener graden av ankesiling i lagmannsrettene er i ferd med å bli et rettssikkerhetsproblem.
-– Dette kan i utgangspunktet se ut som en fillesak, det er et lite forelegg, men her er det en advokat som blir straffeforfulgt. Det kan ha ganske store konsekvenser for advokaten, og i mine øyne er ikke dette en fillesak. Langt på vei kan man gjøre dette til et rettsanvendelsesspørsmål, som jeg synes fortjener en videre prøving. Det er i og for seg ikke så overraskende at den ble silt, men det sier litt om hvordan domstolene har satt effektivitetsprinsippet foran alt, slik at ankesilingen er i ferd med å bli et rettssikkerhetsproblem.
Les: Antall ankenektelser i lagmannsretten går rett til værs
– Hvis mange sike saker feies under teppet fordi straffen er beskjeden, så mener jeg at vi har problem, sier Marthinussen.
