Sist uke fikk fire innsatte fra Bergen fengsel medhold i at de var blitt utsatt for menneskerettskrenkelser, i form av nakenvisitasjoner i fengselet. Grunnlaget for dommen er to avgjørelser Høyesterett avsa i fjor. Disse handlet om hvor mye varetektsfradrag som skulle gis for ransakinger som krenket EMK artikkel 3 og artikkel 8.
Les: Høyesterett med ny konstatering av at rutinemesige kroppsvisitasjoner krenker EMK
Ettersom disse sakene handlet om straffutmåling, var det påtalemyndigheten som prosederte saken. Siden den gangen har imidlertid saken kommet over i det sivile sporet, ved at innsatte krever erstatning. Dermed er det Regjeringsadvokaten som har overtatt ansvaret, og der har de ikke tenkt å legge seg på rygg bare fordi Høyesterett har vurdert EMK i relasjon til straffutmålingen.
– Staten har et annet syn enn Høyesterett på hva som følger av EMD-praksis, og mener også at Høyesterett ikke har lagt nok vekt på behovet for å hindre innsmugling av rusmidler og uønskede gjenstander.
Det sier Henriette Busch fra Regjeringsadvokaten, som prosederte saken Oslo tingrett avgjorde sist uke. Der fikk altså saksøkerne fastsettelsesdom på at EMK var blitt krenket.
Les: Innsatte får null kroner i oppreisning for ulovlige nakenvisitasjoner
Vurderer å anke
– Vi tar til etterretning at retten kom til at det var grunnlag for å konstatere krenkelse av EMK artikkel 3 ved praksisen for kroppsvisitasjoner i Bergen fengsel. Vi har imidlertid merket oss at tingretten uttaler at rutinemessige kroppsvisitasjoner ved innsettelse, etter retur fra permisjoner og etter fremstillinger hvor den innsatte kan ha vært uten oppsyn, i utgangspunktet ikke er i strid med EMK. Retten var altså enig med staten i at disse rutinemessige kroppsvisitasjonene var tilstrekkelig begrunnet i behovet for å bekjempe vold og tilgang til rusmidler i fengslene, og at rutinemessige visitasjoner av innsatte i disse situasjoner åpenbart har en preventiv effekt på hva som kan bli innført i fengsler, sier Busch.
Hun mener bevisføringen rundt fengslenes behov for å hindre smugling av narkotika og våpen var beskjeden da saken ble behandlet sist.
– Bevisførselen for tingretten om disse forholdene har vært langt grundigere enn for Høyesterett, og retten gir også uttrykk for at statens begrunnelse for kroppsvisitasjonene i mange situasjoner har vært legitim, sier Busch.
Tingretten kom likevel til at visitasjonene innebar en krenkelse, og viste blant annet til at det ikke ble gjort forholdsmessighetsvurderinger.
– Ankefristen løper fremdeles, og vi vil vurdere ankespørsmålet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, sier Busch.
Erstatningsdebatten
Et annet spørsmål, som springer ut av samme sak, er spørsmålet om en eventuell erstatning for krenkelsen. Retten la til grunn at det ikke finnes noen hjemmel for slik erstatning, et syn som har utløst omfattende debatt.
Les: Mener domstolene ikke trenger ny hjemmel for å tilkjenne ransakingsoppreisning
– Når det gjelder spørsmålet om oppreisning, mener staten at tingretten korrekt har kommet til at norsk rett i denne saken ikke gir hjemmel for oppreisning, sier Busch.
