Statsadvokat Stein Vale uttalte mandag at avgjørelsen, så langt han visste, er den første i landet. Saken handler om en gutt som oppbevarte og delte intime bilder av en jevnaldrende jente. På gjerningstidspunktet var han 13 år, slik at han ikke kan straffes.
Les: Lagmannsretten dømte 13-åring til inndragning av mobiltelefon
Påtalemyndigheten har likevel bedt om at telefonen, en Iphone 11 til rundt 10.000 kroner, skal inndras. Dette avslo Fredrikstad tingrett, mens Borgarting lagmannsrett fredag ga medhold.
Lagmannsretten baserer seg på en bestemmelse i straffeloven (§ 69, jf § 67) som uttrykkelig sier at inndragning kan skje overfor mindreårige og utilregnelige.
Grunnlovstridig?
Elden-partner Anders Brosveet sitter i Straffelovrådet, som nettopp har utredet regler om pønalt begrunnet inndragning. Han mener avgjørelsen, bryter grunnkravet om at man ikke kan ilegge straff uten skyld.
Brosveet mener bestemmelsen om at inndragning kan skje uten hensyn til skyld eller tilregnelighet, må overstyres av kravet etter Grunnloven og EMK, om at det må foreligge subjektiv skyld for å ilegge straff.
– Slik lagmannsretten har begrunnet inndragningen i denne saken, er det ingen tvil om at det er tale om straff i materiell forstand. Telefonen inndras basert på pønale, individual- og allmennpreventive begrunnelser. Da gjelder det et krav om skyld, hvilket forutsetter tilregnelighet. Og den som er under 15 år er etter loven ikke tilregnelig, sier han.
– Denne saken bør åpenbart behandles av Høyesterett, og jeg føler meg rimelig trygg på at resultatet vil måtte bli frifinnelse, sier Brosveet.
Uenighet om jussen
Forsvarer i saken, Vigdis Brandstorp, sier det var omfattende prosedyre på dette temaet i retten, men at hun ikke ønsker å kommentere den nå.
– Men jeg kan bekrefte at avgjørelsen blir anket, sier Brandstorp, som er fast forsvarer i Borgarting lagmannsrett.
Om ankeutvalget vil slippe inn saken, gjenstår å se, men det vil uansett ikke være første gang Straffelovrådet og påtalemyndigheten er uenige om inndragningsjussen.
Da rådets NOU om inndragning var på høring i fjor, var det nemlig flere høringsinstanser fra påtale som mente rådet hadde misforstått reglene. Det nasjonale statsadvokatembetet skrev for eksempel at man ut fra NOUen «ikke kan utelukke at Straffelovrådet har misforstått gjeldende rett», og at dette «kan forklare flere av forslagene».
Les: Mener Straffelovrådet har misforstått reglene om inndragning
Foreslår endring
Advokat Brosveet forteller at Straffelovrådet i NOUen foreslo å skille ut inndragning som har karakter av straff, som en egen straffart.
Dette som motsetning til inndragning av utbytte, eller inndragning for å avverge nye lovbrudd.
Ved å dele opp bestemmelsen ønsker straffelovrådet å rendyrke inndragningsreglene som ikke-pønale regler, som kan håndheves uten krav om skyld og tilregnelighet. Brosveet mener dagens adgang til å inndra uten krav om skyld, som lagmannsretten har basert seg på i mobil-avgjørelsen, må tolkes innskrenkende for situasjoner der inndragningen har karakter av ren straff.
– Inndragningsreglene har som hovedformål å frata lovbrytere fordeler av straffbare handlinger – å «nullstille» situasjonen tilbake til slik den var før den straffbare handlingen ble fullført. Slik inndragning har ikke karakter av straff, den er gjenopprettende. Tilsvarende gjelder inndragning av gjenstander for å avverge konkret fare for at de skal bli misbrukt til straffbare handlinger. Denne saken gjelder imidlertid inndragning etter straffeloven § 69 av ting som har vært brukt ved en straffbar handling. Slik inndragning vil ofte ha karakter av straff, sier Brosveet.
I april kom Høyesterett til at straffelovens ganske ferske regel om foretaksstraff på objektivt grunnlag må tolkes innskrenkende. Dette på grunn av nyere EMD-praksis.
Les: Høyesterett avlyser objektiv foretaksstraff etter EMD-dom
