Spørsmålet var om ti arbeidstakere ved Grefsenhjemmet sykehjem tok med seg et særskilt lønnstillegg som fulgte av en tariffavtale med Virke, da arbeidsgiver meldte seg ut av Virke og inn i NHO. NHOs tariffavtale inneholdt ikke noe tilsvarende tillegg.
Grefsenhjemmet varslet fagforeningen om at de ville slutte å utbetale tillegget, men sykepleierne anførte at tillegget nå måtte anses som en del av den enkelte medarbeiderens arbeidsavtale, og at arbeidsgiver derfor ikke kunne stoppe utbetalingen. Norsk sykepleierforbund skrev:
«Selv om stabiliseringstillegget ikke er videreført i tariffavtalen i NHO Service, vil NSF anføre at de angjeldende arbeidstakere også har krav på fremtidig utbetaling av tillegget som en individuell rettighet, og må anses som en del av den enkelte arbeidstakers arbeidsavtale. Stabiliseringstillegget har vært en del av arbeidstakernes ordinære lønn som skal gis som et tillegg til den til enhver tid fastsatte grunnlønn.»
Strid i teorien
I teorien har det lenge vært en diskusjon om hvorvidt det finnes en ulovfestet regel om en slik individuell ettervirkning av tariffavtaler. Oslo tingrett skriver at dette spørsmålet, slik retten ser det, ikke er avklart i praksis, og omstridt i teorien.
Etter en analyse av avtalene, rettspraksis og teori, konkluderer tingretten med at det ikke finnes noen slik ulovfestet ettervirkning – i hvert fall ikke når avtalen erstattes av en ny avtale. Retten skriver:
«Retten kan ellers ikke se at det er pekt på andre forhold som tilsier at stabiliseringstillegget fortsatt skulle gjelde som en rettighet. Så vidt retten forstår har saksøkerne i all hovedsak vist til at stabiliseringstillegget utgjorde deler av saksøkernes lønn, og at man ikke kan «ta fra» noen et lønnstillegg. At det er snakk om elementer i vedkommende sin lønn kan ikke i seg selv være tilstrekkelig til at den enkelte arbeidstaker kan utlede en rett til et slikt tillegg etter at Virke-overenskomsten opphørte. I så fall vil det være snakk om en ren ettervirkning av lønnsvilkårene som fulgte av Pleie- og omsorgsoverenskomsten, som retten ovenfor har kommet til at det ikke er rettslig grunnlag for.
Retten konkluderer etter dette med at det stabiliseringstillegget falt bort i og med at Virke-overenskomsten opphørte. Grefsenhjemmet er dermed ikke lenger forpliktet til å betale stabiliseringstillegget, og skal frifinnes.»
– Jeg konstaterer at tingretten har fulgt Grefsenhjemmets anførsler. Når en tariffavtale erstattes av en ny tariffavtale er det ikke rom for individuell ettervirkning, sier NHOs prosessfullmektig Kurt Weltzien.
Første gang
I avgjørelsen viser tingretten blant annet til en foreløpig upublisert artikkel av BAHR-advokat Tarjei Thorkildsen, som normalt representerer arbeidsgiversiden i arbeidsrettstvister.
– Dette temaet har vært diskutert i teorien, men mangler egentlig rettskildemessig dekning. Dette er første gang domstolene har fått spørsmålet i ren form. Etter mitt syn har tingretten kommet til det riktige resultatet, sier Thorkildsen.
Førsteamanuensis Alexander Næss Skjønberg har kritisert avgjørelsen i denne kommentaren.
