Mannen som nå får saken sin opp i Høyesterett, ble i 2021 domfelt i en Økokrim-sak. Sammen med en aksjemegler og en tredjeperson var han tiltalt for bedrageri og markedsmanipulasjon i forbindelse med et russisk selskaps oppkjøp av gruveselskapet Crew Gold.
Akjemegleren, en tidligere leder i Pareto, ble frikjent, og ble sist uke tilkjent 14,7 millioner kroner i erstatning som følge av urettmessig straffeforfølgelse.
Hans medtiltalte fikk derimot halvannet års fengsel. Denne dommen er ferdig sonet. At saken likevel skal til Høyesterett, skyldes at mannen er blant de som har fått straffutmålingen gjenåpnet på grunnlag av EMK-stridige soningsforhold i varetektsperioden. Mannen anførte tre soningsforhold som ulovlige, og derfor grunnlag for økt varetektsfradrag:
- Ulovlige kroppsundersøkelser, som urinprøver
- Ulovlige rutinemessige kropppsvisitasjoner
- Ulovlig telefonkontroll
Eidsivating lagmannsrett ga i august mannen medhold i at både 1) og 2) hadde vært uforholdsmessige inngrep. Dette medførte at retten oppjusterte varetektsfradraget, slik at løslatelsen ble fremskyndet.
Telefonavlyttingen, derimot, fikk han ikke gehør for. Denne delen av avgjørelsen har domfelte anket, og onsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg å henvise saken til behandling.
– Alvorlig og belastende
Spørsmålet om soningsforhold, EMK og oppreisning har vært en hyppig problemstilling i rettsapparatet de siste årene, men akkurat forholdet til telefonkontroll har til nå aldri vært behandlet i Høyesterett.
– Lagmannsretten kom frem til at rutinemessige telefonavlyttinger i fengselet mens han sonet en dom ikke var en krenkelse av EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102. Min klients private telefonsamtaler i fengsel ble rutinemessig avlyttet uten at det forelå noen begrunnelse, nødvendighetsvurderinger i forkant eller etterfølgende dokumentasjon på gjennomførte avlyttinger. Det var ingen sikkerhetsmessige forhold som tilsa et behov for kontroll, sier mannens forsvarer, Kristina Davidsen fra Elden.
Hun viser til at Sivilombudet i 2021 kritiserte kriminalomsorgens kontroll av innsattes telefonsamtaler.
– På tross av dette konkluderte lagmannsretten likevel, feilaktig etter vårt syn, med at avlyttingen ikke utgjorde noen krenkelse av retten til privat og familieliv. Vi ser frem til at Høyesterett skal vurdere saken. Telefonkontroll utgjør et alvorlig og belastende inngrep i innsattes privatliv. Det er et prinsipielt spørsmål som kan få stor betydning for mange innsatte, sier Davidsen.
I drøftelsen på dette punktet skrev Eidsivating blant annet:
«Det legges til grunn at fengslet har foretatt en konkret vurdering av sikkerhetsrisikoen knyttet til den enkelte ansatte, og at dette var avgjørende for hvor omfattende avlytting de skulle underlegges. Dermed er det foretatt en konkret vurdering av nødvendigheten og forholdsmessigheten av inngrepet overfor A, og kontrollen fremstår ikke vilkårlig. Vurdert opp mot formålet med kontrollen, kan lagmannsretten uansett ikke se at inngrepet var uforholdsmessig belastende for ham.»
Skal til storkammer
En tvist på denne historien, er bakteppet for at mannen fikk medhold i de to første punktene, nakenransakinger og urinprøver. Dette var basert på at Høyesterett, i tre forskjellige sammenhenger, har stemplet denne typen rutinemessige ransakinger som EMK-stridige.
I høst tok imidlertid rettsutviklingen en uventet vending, da staten anførte at Høyesterett måtte omgjøre praksis. I anken påpekte Regjeringsadvokaten at ingen av de tre sakene var prosedert av departementet, kun av Riksadvokaten. Og det er departementet som har ansvar for kriminalomsorgen.
Anken førte til at Høyesterett besluttet å fremme problemstillingen på nytt, men denne gangen i storkammer. Et helt sentralt moment i vurderingen av om en sak skal behandles i storkammer eller ikke, er ifølge domstolloven «om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak».
Ber Høyesterett fravike
Det er foreløpig ikke kjent om departementet har tenkt å koble seg på denne nye telefonsaken, som nå er sluppet inn. I forbindelse med den svært parallelle ransakingsproblemstillingen skrev Regjeringsadvokaten blant annet:
«De tre sakene var alle straffesaker, iretteført av påtalemyndigheten. I alle sakene oppsto spørsmålet om det forelå en krenkelse først for Høyesterett. Som følge av partskonstellasjonen i straffesakene og den begrensede bevisførselen, er det statens syn at Høyesteretts konklusjoner ikke kan tillegges avgjørende vekt ved spørsmålet om rutinemessige kroppsvisitasjoner krenker EMK art. 3. Dette gjelder særlig når spørsmålet til nå har vært behandlet av parter som ikke har ansvaret for kriminalomsorgen.»
Saken som nå er henvist, vedrørende telefonkontroll, er i utgangspunktet en straffutmålingssak som skal prosederes av påtalemyndigheten.
.jpg.jpeg?quality=85)