Da Stortinget besluttet å fjerne juryordningen, var det mye diskusjon om hva som skulle komme i stedet. Ordningen fra de sakene som ikke var blitt behandlet med lagrette, altså de sakene som hadde mindre enn seks års strafferammen, var til da behandlet med tre fagdommere og fire lekdommere.
Ettersom fjerningen av juryen av mange ble omtalt som en svekkelse av lekmannsprinsippet, ønsker lovgiver ikke å innføre 3+4 for alle saker. Et alternativ som ble diskutert, var å innføre seks meddommere. Dette ville imidlertid rent fysisk skape plassproblemer ved dommerbordet, og dermed medføre kostbare ombygninger av rettssalene. Man landet derfor i stedet på å øke antall meddommere fra fire til fem, og redusere antall fagdommere fra tre til to, slik at totalen forble sju dommere, som i dag.
To års erfaring
Den aller første 5+2 saken ble behandlet i Hålogaland lagmannsrett i 2018.
Les: Historisk øyeblikk i Tromsø - fem pluss to er den nye juryen
To år senere oppsummerer nå Borgarting lagmannsrett erfaringene, og de er ikke positive. Like før rettsferien sendte førstelagmann Marianne Vollan et brev til justisdepartementet, der hun sammen med lagmann Hans Petter Jahre tar til ordet for at man endrer kurs, og heller innfører tre fagdommere og seks lekdommere. Vollan skriver:
«Det er vår oppfatning at lovendringen i 2017 svekket lagmannsrettens fagkompetanse i den enkelte sak i en tid der denne snarere burde vært styrket. Rettssakene blir stadig mer tidkrevende og komplekse, med økt bruk av sakkyndige, tolker og vitner, og internasjonaliseringen gjør rettskildebildet mer uoversiktlig. Endringen skjedde også uten prinsipiell begrunnelse eller forankring.»
Vollan mener videre at flere fagdommere i hver enkelt sak bidrar til bredere og mer nyanserte vurderinger og reduserer risikoen for feil:
«Det hører også med i bildet at ettersom Høyesterett først og fremst er en prejudikatsdomstol og behandler svært få straffesaker, er lagmannsretten siste instans i de aller fleste sakene. Det stilles derfor, og må stilles, svært høye krav til kvaliteten på lagmannsrettens dommer.»
Tre i sivile saker
Paradoksalt nok er hovedregelen fortsatt at lagmannsretten skal settes med tre fagdommere. Det innebærer at alle sivile saker, all ankesilingen i straffesaker, alle anker over kjennelse og beslutninger i straffesaker og alle begrensede anker over dom i straffesak, unntatt straffutmålingsanke i seksårssaker, behandles med tre fagdommere. Kun ved bevisanker i straffesaker reduseres antall fagdommere.
«Det er vanskelig å se en god begrunnelse for at det skal være færre fagdommere i en alvorlig straffesak enn f.eks. i en ordinær sivil sak om et betalingskrav», heter det i brevet, som også peker på at det fra tid til annen oppstår plutselig sykdom blant dommerne i en sak. Så langt har fire saker i Borgarting blitt avgjort med bare én fagdommer, ettersom den andre har måttet kaste inn håndkledet underveis i forhandlingene.
– Må ikke forrykke forholdet
Justisdepartementet vil overfor Rett24 ikke kommentere innspillet fra Borgarting, ut over at «de følger utviklingen». Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, sier antall fagdommere kun bør økes dersom økningen i antall meddommere økes forholdsmessig.
– Selv om vi kan ha forståelse for at Borgarting lagmannsrett ønsker flere fagdommere i behandling av ankesaker, kan dette ikke gjennomføres på en måte som forrykker forholdet mellom antall henholdsvis fag- og meddommere. Skal man øke antall fagdommere fra to til tre, må derfor antall meddommere økes tilsvarende, fra fire til seks. Når det neppe lar seg gjennomføre per i dag, på grunn av rettssalenes fysiske innredning, bør man derfor fortsette som nå, med to fagdommere og fire meddommere.
Wessel-Aas sier dette ikke er noe avgjørende nytt i argumentasjonen fra Borgarting lagmannsrett, som ikke har vært fremmet fra samme institusjon tidligere.
– Vi kan ikke se at ordningen ikke fungerer tilfredsstillende. Fra Advokatforeningens side har holdningen alltid vært at lekdommernes rolle i strafferettspleien er vesentlig for norsk strafferett og dens legitimitet i befolkningen. Den rollen har en tusen år lang tradisjon i Norge, og prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn og at det ikke er juristene som skal råde alene over bevisvurderingen og straffeutmålingen, har etter vårt syn vært sterkt bidragende til at strafferettspleien nyter høy tillit i befolkningen i Norge. Ikke minst i vår tid, der vi i mange andre land ser en sviktende tillit til rettsstatens institusjoner, er det viktig at strafferettspleien ikke beveges i retning av at lekdommernes rolle reduseres til fordel for juristene. Det vil med rette kunne gi grobunn for oppfatninger om elitisme, sier Wessel-Aas.
– Men Borgarting mener altså at fagkompetansen er svekket. Er det Advokatforeningens syn at dette er en pris det er verdt å betale? Eller burde man helst innføre 3+6, med de kostnader dette måtte medføre?
– Advokatforeningen er generelt positive til alt som kan øke rettssikkerheten, og vil derfor støtte at lagmannsretten settes med tre fagdommere og seks meddommere i ankeforhandling i straffesaker, dersom det fysisk tilrettelegges for det. Foreningen vil derimot sterkt motsette seg at man øker antall fagdommere uten at antall meddommere økes forholdsmessig. Den forholdsmessigheten er like viktig som den juridiske fagkompetansen.
