.jpg.jpeg?quality=85)
«Til tross for klare advarsler fra dommere i lagmannsrettene og Høyesterett, valgte politikerne ved juryreformen i 2018 å innføre en ordning hvor antall fagdommere som behandler en straffesak i lagmannsretten, ble redusert fra tre til to».
Dette skrev Borgarting-dommerne Tonje Vang, Anette Isachsen Kræmer og Thom Arne Hellerslia i Rett24 i fjor. Hellerslia er i dag dommer i Høyesterett.
Les: Dommere slår alarm – en svekket lagmannsrett
Krevde kostbar ombygging
Nå har dommerne fått respons fra justisminister Emilie Mehl (Sp). Tirsdag kunngjorde nemlig Justisdepartementet at lagmannsrettens sammensetning i straffesaker skal evalueres. Oppdraget er satt ut til KPMG, som frem til jul skal evaluere basert på «dokumentasjon, spørreundersøkelse og intervjuer».
Bakteppet er at da juryordningen ble vraket, så var det et viktig poeng for lovgiver at lekmannsinstituttet ikke skulle svekkes. Det var derfor ønskelig at det som før var jurysaker – saker med mer enn 6 års strafferamme – skulle ha ekstra stor overvekt av lekdommere. I hvert fall større enn den tradisjonelle 3 fagdommere pluss 4 lekdommere-sammensetningen fra ankesaker med mindre enn seks års strafferamme. Juryen – lagretten – besto som kjent av 10 lekdommere.
For å få høyere differanse enn den gamle 3+4-ordningen, måtte man for eksempel gått opp til 3+6, for å få et oddetall totalt. Å få plass til ni dommere bak dommerbordet ville imidlertid krevd ombygging av rettssalene for millioner.
– Et politisk kompromiss
Løsningen ble at man i stedet reduserte antall fagdommere til to, slik at det totale antall personer ikke endret seg. Fortsatt er de sju, men nå 2+5, i stedet for 3+4.
Dermed oppsto paradokset at sivile saker, samt alle kjennelser i straffesaker og ankesilinger, behandles av tre lagdommere, mens anke over straffedom kun settes med to lagdommere.
Alle domstolene var motstandere av 2+5 løsningen da den ble valgt. Regjeringen valgte likevel å gå for dette, av både politiske og økonomiske årsaker.
– Løsningen var et politisk kompromiss, i stor grad påvirket av forsvarsadvokatenes argumentasjon om å videreføre litt av juryordningen «sjel» – et sterkt lekmannsinnslag i de alvorligste straffesakene, sa daværende justispolitisk talsperson for Høyre Peter C. Frølich til Rett24 i 2019.
I proposisjonen fra den gang skrev Justisdepartementet:
«En meddomsrettsordning med tre fagdommere og fire meddommere i alle fullstendige anker kan bli oppfattet som en for radikal omlegging ved opphevingen av juryordningen.
Departementet vil dessuten være lydhør for tilbakemeldinger, ikke minst fra lagmannsrettene selv, om de praktiske virkningene av ordningen med to fagdommere og fem meddommere etter at den har virket en stund. Departementet legger til grunn at en eventuell senere omlegging til tre fagdommere og fire meddommere uansett ikke vil medføre store lovgivningsmessige eller administrative utfordringer.»
– En svekkelse
Allerede i 2019 ba førstelagmann i Borgarting Marianne Vollan departementet om lovendring. I et brev til Justisdepartementet skrev hun:
«Erfaringen i Borgarting lagmannsrett er at i de små og enkle sakene går det greit med sammensetningen 2-5, men i saker som er mer krevende (langvarige, kompliserte og/eller komplekse), og der det oppstår spørsmål underveis som gjør det nødvendig med vurderinger og avgjørelser fra retten, er det en ulempe og en svekkelse av retten at det bare er to fagdommere.»
Også riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har etterlyst en evaluering, mens førstestatsadvokat i Oslo Lars-Erik Alfheim har tatt direkte til ordet for å øke antall fagdommere.
«Særlig i de store og langvarige straffesakene har vi erfart at kun to fagdommere i lagmannsretten har potensiale i seg for å gå ut over rettssikkerheten, og at risikoen for uriktige avgjørelser øker», skrev Alfheim i Rett24 i fjor.
Mette Yvonne Larsen, som i dag leder Forsvarergruppen, har også vært tilhenger av å øke til tre fagdommere.
– Jeg er meget opptatt av lekmannsinnslaget i straffesaker, og er enig i at det beste er at man har fordelingen 6-3. Under enhver omstendighet så ser jeg det som svært viktig at fagdommerinnslaget styrkes. Jeg har hatt en opplevelse av at retten – i den nye ordningen, sliter med å følge en del krevende juridiske resonnementer, sa Larsen i 2023. Den gang var hun ikke leder av Forsvarergruppen
Mandatet til KPMG finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
