Lavere sakskostnader er ett av hovedpoengene bak endringen departementet foreslo i en proposisjon som ble lagt frem like før jul.
I dag er vilkåret for å nekte ankebehandling at lagmannsretten «finner det klart at anken ikke vil føre fram». Regjeringen foreslo å endre dette til at lagmannsretten kun skal kunne nekte anke fremmet når den finner at det er «klar sannsynlighetsovervekt» for at anken ikke vil føre frem, og fikk full backing for dette i Stortinget.
Vil nekte flere anker
Den lille, språklige endringen fra «klart» til «klar sannsynlighetsovervekt». er ment å indikere at det ikke lenger skal kreves en like høy grad av sikkerhet før man nekter anken fremmet. Departementet skrev:
«Med en ubegrenset eller vid adgang til overprøving, vil prosessrisikoen knyttet til sakskostnadene for behandling av en sak i to instanser kunne gjøre at terskelen for å ta ut sak i første omgang blir for høy.»
Justisdepartementet legger til grunn at det i dag kun nektes anke i rundt 10 prosent av de «ordinære» sivile sakene. I høringsrunden fikk forslaget bred støtte fra domstolene, mens advokatene var negative. Også Forbrukerrådet, LO og NHO var motstandere av forslaget.
Ny regel om sakskostnader
Loven ble vedtatt 2. mai, og sist uke ble den sanksjonert i statsråd. Der fremkommer det at enkelte av paragrafene skal tre i kraft allerede fra 1. juli. Blant disse er nettopp den nye ankesilingsregelen. Hvilke overgangsregler som skal gjelde er foreløpig ikke gjort kjent.
En annen paragraf som vil tre i kraft allerede nå i sommer, er en ny regel som går direkte mot sakskostnadene. Tvl paragraf 3-8 får et nytt tredje ledd, som lyder:
«Dersom en parts krav på sakskostnader etter kapittel 20 klart overstiger det som synes å være nødvendig i saken, skal retten i avgjørelsen gjøre parten oppmerksom på adgangen til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring etter første ledd, og fristen etter annet ledd.»
Hensikten med regelen er gjøre ordningen med dommerfastsatt salær, som i dag brukes sjelden, mer synlig og kjent. Dette er en endring det var ganske delte meninger om i høringsrunden, etter at det opprinnelige forslaget innebar en absolutt plikt for retten til å gjøre partene oppmerksom på ordningen.
Advokatforeningen var klart negativ, og viste til at en slik ordning innebærer en inngripen i kontraktsforholdet mellom advokat og klient, som retten i mange saker ikke vil ha noe godt grunnlag for å foreta. Både Advokatforeningen og flere andre instanser mente disiplinærordningen er et bedre egnet virkemiddel. Båe Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen, Høyesterett og NHO luftet dessuten en bekymring for at en plikt for retten til å gjøre partene oppmerksom på § 3-8 vil kunne virke konfliktskapende.
Departementet endret derfor ordlyden til det den er i dag, nemlig at retten bare skal gjøre partene oppmerksom på ordningen dersom en parts salærkrav «klart overstiger det som synes å være nødvendig».
Lex Transocean
En rekke av de nylig vedtatte endringene i tvisteloven vil ikke tre i kraft før fra nyttår. Dette gjelder blant annet nyvinningen Lex Transocean, som tross Advokatforeningens iherdige protester ble vedtatt. Den nye regelen innfører bevisforbud for politiets interne straffesaksdokumenter.
Bakteppet er Transocean-saken, der de frikjente saksøkte politiet på culpagrunnlag, og dermed kunne kreve innsyn i tjenestemennenes eposter.
