«Det å gå ut offentlig mot en lagdommers uttalelser oppleves faktisk som svært ubehagelig»

Vi representerer de to domstollederne og NTL i det varslede søksmålet om rekkevidden av domstolledernes embetsvern etter domstolreformen. Saken er tidligere omtalt på Rett24 under den misvisende overskriften «To dommere går til sak for å slippe arbeidsplikt». Dette er ikke en sak for å slippe arbeidsplikt. Saken gjelder prinsipielle spørsmål om domstollederes uavhengighet. Er det slik at staten ved omorganisering fritt kan degradere domstolledere og pålegge dem et nytt embete som dommer?

Les: Mener overtallige sorenskrivere ikke trenger å jobbe

NTL arbeider aktivt for å ivareta sine medlemmers rettigheter. For NTL er søkmål et virkemiddel som brukes når det er nødvendig å få avklart en rettighet. Eksempelvis vant NTL frem med at Utenriksdepartementet ikke kunne pålegge ansatte å bestille og legge ut for sine tjenestereiser, (LB-2017-11661). Kanskje særlig i saker mot staten er det viktig å vite at søkmålet behandles av uavhengige dommere, noe vi for øvrig absolutt mener er beskrivende for norske dommere.

De etiske reglene for dommere angir at en dommer bør utvise forsiktighet ved omtale av saker som er under behandling i domstolene. På tross av denne anbefalingen har lagdommer Wiggo Storhaug Larssen omtalt saken på Twitter og Rett24.

Les: Frykter sorenskriver-krav skal skade domstolenes anseelse

Svært ubehagelig

I korte trekk mener han at våre klienter ikke bør gå til søksmål fordi saken ikke er viktig nok til å trekke «uavhengighetskortet». På Twitter har han også uttalt at det spørs om ikke saken «bare burde blitt på tegnebrettet». Disse uttalelsene er egnet til å påvirke andre, og vi har kommet til at de må kommenteres.

Det å gå ut offentlig mot en lagdommers uttalelser oppleves faktisk som svært ubehagelig. Den ene saksøkeren har verneting i Gulating lagdømme, noe som kan bety at Larsens nære kolleger skal dømme i saken. Vi blir dessverre usikre på om vår kritikk av Larsen blir opplevd som utidig personangrep, og dermed også ha negativ påvirkning på saken. Vi har derfor vært i tvil om vi skal kommentere utspillene som har kommet. Vi har likevel landet på at hensynene bak de etiske reglene om at en dommer bør vise forsiktighet med å omtale saker som står for domstolen, er så viktige at vi velger å komme med denne kommentaren.

Det er selvsagt, som lagdommer Larssen selv uttaler, at han for lengst har gjort seg selv inhabil til å dømme i saken. Vi mener likevel at det er gode grunner til å være varsom med hva en lagdommer uttaler om en konkret sak som står for domstolene med to navngitte saksøkere.

En ytring har som regel til formål å påvirke de som skal ta en beslutning. I de fleste tilfellene er det helt legitimt å påvirke andre. De to dommerne vi bistår har eksempelvis nettopp benyttet seg av sin ytringsfrihet i den offentlige debatten om domstolstrukturen med det formål å påvirke Stortingets endelige beslutning. Lagdommer Larssens ytring kan imidlertid påvirke beslutningen i en sak som står for domstolen. Det tenker vi er ugreit. Domstolens avgjørelser bør baseres på argumentene som fremføres i rettssalen.

Kritikere mer utsatt?

En annen grunn for å være varsom, er at man ikke kjenner hele grunnlaget for saken. I denne saken har også en av de to domstollederne et parallelt erstatningssøksmål mot staten, hvor et tema er om han ble vraket som ny domstolleder på grunn av negative ytringer om reformen. Dette søksmålet er omtalt i kommentaren til førsteamanuensis Ola Johan Settem og professor Eirik Holmøyvik. Lagdommer Larssen uttaler i Rett24 at han er sikker på at domstolsreformen ikke er en skjult begrunnelse for å bli kvitt folk. Det er også vi enig i. Poenget er imidlertid at når det først er slik at antallet domstolledere skal reduseres, kan konsekvensen være at kritikere er mer utsatt i valget av hvem som får fortsette.

Lagdommer Larssen har gitt uttrykk for at spørsmålet om uavhengighet er så viktig at denne saken ikke bør føres for domstolen. Vi er ganske trygge på at lagdommer Larssen står relativt alene om sin manglende tro på domstolen som arena for rettsavklaring. Vi er glade for at leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, gir uttrykk for at rettslig prøving er sunt for rettsstaten, og at det er positivt med slike saker i fredstid. Vi ser i alle fall frem til å presentere NTL og de to dommernes anførsler i den rettslige prosessen.