Det er ikke sjeldent arbeidstakere mangler dokumentasjon for en påstått usaklig oppsigelse. Arbeidsgiver sitter på den andre siden som den sterke parten, og kan vise til journalførte drøftelsesmøter og flere skriftlige advarsler. Arbeidstakers adgang til å ta skjulte lydopptak på arbeidsplassen er i dag begrenset gjennom personvernlovgivningen.

I utgangspunktet kreves det samtykke for å ta opptak av samtaler man selv deltar i. Samtykke kreves likevel ikke dersom skjulte lydopptak skjer som ledd i «rent personlige» aktiviteter. Datatilsynet viser til at det kun er gjentatte tilfeller av trakassering, mobbing eller trusler fra arbeidsgiver som omfattes av unntaket.

Tilfellene hvor arbeidstakeren opplever å bli utsatt for diskriminering, ulovlige sanksjoner eller sensurering utgjør en gråsone. Disse situasjonene kan for den enkelte arbeidstaker oppleves vel så «rent personlige […]» og inngripende som datatilsynets eksempler.

Jussformidlingen mener at vi trenger en klarere hjemmel for når lydopptak er lovlig i arbeidsforhold. Dette særlig ettersom hemmelige lydopptak på arbeidsplassen er et økende fenomen i Norge.

Konsekvensen av å ta lydopptak i arbeidsforhold

Et brudd på personopplysningsloven får ikke direkte følger for arbeidsforholdet. Derimot kan den ulovfestede arbeidsrettslige lojalitetsplikten medføre konsekvenser for arbeidstakeren. Et brudd på den arbeidsrettslige lojalitetsplikten kan være saklig oppsigelses eller avskjedsgrunn.

I underrettspraksis er det slått fast at skjulte lydopptak kan utgjøre brudd på lojalitetsplikten (15-130008TVI-JARE, 17-109528TVI-JARE, TSTAV-2019-50592 og RG 1988 s. 735). I avgjørelsene sies det at dersom lydopptaket utgjør brudd på lojalitetsplikten, vil mer bagatellmessige forhold i det senere arbeidsforholdet kunne utgjøre gyldig oppsigelses- eller avskjedsgrunn. Retten begrunner dette i at det vil være vanskelig for arbeidsgiveren å fortsette et fruktbart samarbeid med arbeidstakeren etter et slikt tillitsbrudd som det skjulte lydopptak på arbeidsplassen utgjør.

Dersom arbeidstakeren tar skjulte lydopptak for å dokumentere en mobbende arbeidsgiver, fremstår det paradoksalt dersom arbeidsgiver gyldig kan si opp arbeidstakeren ved å kun vise til en forsinkelse, samt at de skjulte lydopptakene bryter med lojalitetsplikten. Vi mener det er liten grunn til å beskytte en mobbende arbeidsgiver.

Jussformidlingen mener at debatten om hvorvidt skjulte lydopptak burde tillates i arbeidsforhold i for liten grad hensyntar arbeidstakerens svakere stilling når det gjelder tilgang til bevis for kritikkverdig behandling fra arbeidsgivers side.

Lovgiver må på banen

Etter vårt syn er den rettslige reguleringen av problemstillingen for pragmatisk utformet, tatt i betraktning konsekvensene et brudd på adgangen til å ta lydopptak kan ha for arbeidstakeren. Vi mener det er behov for en lovfestet og mer spesialisert regulering av adgangen til å ta skjulte lydopptak på arbeidsplassen, hvor arbeidstakers interesser i større grad eksplisitt hensyntas.