Advokat Morten Andreassen er i Nedre Telemark tingrett dømt til betinget fengsel i 30 dager. Det var VG som i går først omtalte dommen, og til avisen sier forsvarer Erling O. Lyngtveit at Andreassen er skuffet over dommen.
– Den ble anket straks den ble forkynt. Han mener at bevisene er vurdert feil og at han er dømt med urette, sier Lyngtveit til VG.
Saken har sitt utspring i etterforskningen av et ran, der Andreassens klient ble avhørt som siktet. I avhøret erkjente siktede ran av 37.000 kroner, og politiet sa seg villig til å løslate ham fra varetekt dersom han påviste hvor de 37.000 befant seg. Den siktede skal da ha forklart at pengene lå i en skuff på hans bopel, der også hans mor og søsken bodde.
Snakket med broren
Andreassen sto i telefonkontakt med klienten gjennom dagen avhøret fant sted, og av dommen fremkommer det at politiet samtidig avlyttet telefonen til den siktede mannens bror. Under gjennomgangen av de avlyttede samtalene, oppdaget politiet at Andreassen, mens klienten hans fortsatt satt i varetekt, også var i telefonkontakt med broren.
Der er i disse samtalene påtalemyndigheten mener Andreassen fabrikkerer bevis, ved å instruere broren om å plassere 37.000 kroner på det stedet den siktede i avhøret nettopp har forklart at pengene skal være.
Selv forklarer Andreassen at hensikten med samtalen var stikk motsatt, nemlig å unngå at broren flyttet på ransutbyttet.
Tingretten gjengir i dommen utdrag samtaler Andreassen hadde med broren. De tre mest sentrale samtalene fant ifølge retten sted klokken 22.01, 22.41 og 23.36 den kvelden siktede satt i varetekt.
I dialogen er B broren, og A Andreassen.
Samtale 1 – kl. 22.01
B: Heisann, det er (B), broren til (klienten).
A: Hei, du nå sitter jeg på et flytog, så jeg må bare prate litt lavt,
B: Ja
A: Men. Det jeg hørte akkurat var at (klienten) hadde erkjent og tatt 37
B: Ja
A: Og han skal ut sammen med de nå og vise hvor de er, og hvis de er der så slipper han ut i kveld.
B: Okei, han skal ut og vise de hvor de ligger
A: Ja
B: 37 tusen
A: mm
B: okei
A: Og hvis ikke, jeg vet ikke helt hva som er planen hans, hvis de ikke er der så blir han sittende
B: Okei, hm, for det som er hele greia her vettu er at det er en som driver og ringer og truer meg ikke sant
(……………..)
B: Nei – hm – okei – men han skulle ut med politiet nå og vise de hvor pengene ligger
A. mm
B: Hm, okei okei, ja
A.: Han har vel en eller annen plan håper jeg,
B: Ja han har sikkert det, jeg vet ikke.
A: Jeg har ikke pratet med han, jeg skal ringe til han nå
B: Ja
A: Så jeg kan ringe til deg etterpå hvis han sier meg
B: Ja ta og gjør det da
A: Ja fint det
B: Greit det – hei.
Samtale 2 – kl. 22.41
A: Du, altså han sier til meg at jeg skal si til deg at alt er bra, så han har funnet ut at han vil erkjenne, og skal dra hjem til mora og vise de – så da skal alt gå bra
B: Hva da
A: Altså han sier til meg at han har erkjent dette her forholdet,
B: Ja
A: Og at han skal dra hjem, hvis jeg har forstått det – i kveld – eh – sammen med politiet og gi de pengene
B: Ja han vil gi pengene
A: Ja
B: Hæ
A: Så det bare sa han at jeg skulle si til deg så du ikke var bekymret
B. Ja, men det er ikke det, nå ble det liksom, ja – det ble vanskelig for meg å skjønne.
A: Ja, men jeg kan ikke – jeg må ta utgangspunkt i at det (klienten) sier til meg er sant, for det, jeg kan liksom ikke, jeg kan ikke – det er veldig viktig for meg at jeg ikke blir med på noe altså instruere deg til noe, så det, denne samtalen, jeg forutsetter at (klienten) har pratet riktig, og jeg nå forteller til deg bare sånn at du ikke skal være bekymret
B: Nei men jeg må vite, hva er det han, har han sagt, men, det er ikke det – siden han skal hjem til mamma ikke sant
A; Ja
B: Det er litt viktig for meg å vite at han sier at han skal hjem til mamma og han sier hente penger der, hva skal han hente penger der
A: Ja
B: Ja okei, hvor mye penger da.
A: 37 – som han har erkjent
B: 37
A: Ja
B: Så det burde ligge der da
A: Han snakket om at de lå i en skuff nede, og det er jo denne saken avhengig av, så får vi satse på at det stemmer,
B: Okei, det skal ligge 37000 nede i en skuff,
A: Ja
B: Wow, da – nei det blir jævlig vanskelig for meg å skjønne det nå, han er en idiot kunne du ha sagt til han fra meg – for jeg skjønner ikke en dritt nå ikke sant.
A: Nei
B: Han gjør det jævlig vanskelig.
A: Ja – men jeg kan ikke gjøre noe mer enn det jeg har gjort, jeg synes at jeg er helt på grensen av hva jeg bør gjøre,
B: Ja ja jeg skjønner, men – ja det er greit, da får jeg bare forstå det som jeg har forstått
A: Så – mitt utgangspunkt må være at det er sånn det – at ting er sånn som han har forklart
B: Ja så det skal ligge 37 tusen kroner der da
A: Ja vi må håpe på det,
B: Han vil det han og ikke sant
A: Ja
Samtale 3 – kl. 23.36
B: For meg så blir det like dumt at det sånn plutselig at det skal ligge penger skjønner ikke, han er – huff – han gjør ting så jævlig vanskelig liksom,
A: Jeg vet ikke hva – jeg må bare gå ut fra at han snakker sant
B: Ja ja men han har liksom gitt politiforklaring på at det skal ligge penger hjemme som han har lagt der da
A: Hva han har sagt til politiet eller ikke, det vet jeg ikke for det har jeg ikke innsyn i – men jeg tror ikke politiet er kjent med – jeg tror han har sagt – jeg tror ikke politiet er kjent med – jeg tror han har sagt – jeg tror ikke politiet er kjent med hvor han har – pengene
B: Okei
A: Det skal han fortelle til de når de drar
B: Når de skal kjøre bort
A: Ja …(…….)
A: Jaja nei. Da satser vi på at dette stemmer og at saken er ferdig i morra.
B: Ja okei okei. Ja får vi bare håpe på det beste, fordi de ligger der som han sier i alle fall.
A: Ja, bra, det er jo en indikasjon på at alt er som det skal være
B: Ja det gjør faktisk det.
A: Så – men han har også sagt til de gjennom meg at det – at det kunne være at noen kunne ha flyttet de, så han hadde spurt om noen kunne komme å levere de, men det var ikke greit
B: Nei
A: Ja – han ville sikkert ikke at de skulle gå hjem så da, men det sa de at ikke var greit, han må være med å vise de, så da blir det den løsningen det ble
Under ransakingen, som først skjedde neste morgen klokken 10, fant politiet 37.000 kroner i en skuff.
Ikke trodd
Andreassen forklarte for tingretten at han kun ønsket å signalisere overfor broren at det var klientens ønske at pengene skulle
bli funnet, og at intensjonen derfor snarere var å forhindre at bevisene ble tuklet med.
Dette tror retten ikke på:
«Når det gjelder samtalene viser retten til at tiltalte ga broren helt konkrete opplysninger om hva som var det erkjente beløpet, hvor det skulle ligge og at politiet skulle ut og lete etter pengene. Videre presiserte tiltalte det som svært viktig at pengene faktisk lå der, idet klienten da ville bli løslatt. Slik retten ser det var disse opplysningene klart egnet til å påvirke mottakeren om å foreta seg noe opp mot pengebeviset. Under samtalen sa også tiltalte at han ikke vil instruere ham til noe, og at han bare må ta utgangspunkt i at det klienten sier er riktig. Slik retten ser det, forsto således også tiltalte at informasjonen var egnet til å påvirke broren til å gjøre noe opp mot pengebeviset. Til tross for dette fortsatte han med å gjenta opplysningene for broren. Av samtalen fremgår det at broren også stilte spørsmål tilbake om opplysningene han fikk, som etter rettens syn bar preg av å være kontrollspørsmål.»
Foruten samtalene, legger retten blant annet vekt på bevegelsene til brorens mobiltelefon. Dataene viser forflytning mellom samtale to og tre, og det er i dette tidsrommet retten de 37.000 ble plantet i den aktuelle skuffen.
Retten mener straffen for Andreassen i utgangspunktet burde gjøres ubetinget, men på grunn av mer enn ett års inaktiv liggetid settes straffen til 30 dager betinget fengsel.
– Mangelfull analyse
Andreassen er til daglig advokat i Advokatfirmaet Elden, men har over de seneste tiårene figurert i media både som manager for flere kjente band, og som nær venn av kronprinsparet.
Managing partner i Elden, Anders Brosveet, opplyser at Andreassen, i lys av dommen, har meldt opphør av advokatvirksomhet inntil saken er avklart. Han understreker at handlingene domfellelsen bygger på er fullstendig uforenelig med advokat- og forsvarervirksomhet, men føler seg trygg på at lagmannsretten vil komme til motsatt resultat.
– Dommen er preget av mangelfull analyse og betydelige inkonsistenser, sier Brosveet, og peker særlig på at Andreassen hadde avklart med politijuristen at han kunne snakke med broren om at politiet ville komme, og at det aldri var fokus på annet enn å sikre utbyttet – ikke å sikre bevis.
– Samtalen kan etter min vurdering ikke forstås på annen måte enn som et klønete forsøk på – etter forhåndsklarering med politijuristen – å gi beskjed til broren om ikke å fjerne pengene, sier Brosveet.
