«Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig», spurte NTB justisministeren høsten 2021.
«Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer. (...) Målet er å gjennomføre dette tidlig i perioden så vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi skal styrke domstolene på andre måter», svarte Mehl.
Halvannet år senere er det fortsatt helt i det blå når en reverseringsproposisjon vil kommet til Stortinget. Både Høyre, FrP og Venstre har stilt skriftlige spørsmål om saken, senest i slutten av mars. Justisminister Emile Enger Mehl (Sp) svarer at det er kommet over 400 høringssvar, og at hun derfor ikke kan «si noe på nåværende tidspunkt om når saken vil være ferdig behandlet i regjeringen».
Ny uttalelse
Fristen for å levere proposisjoner som skal behandles før sommeren er for lengst utløpt.
I sitt seneste svar, som var til Justiskomitéens leder Per-Willy Amundsen (FrP) den 30 mars, skrev statsråden:
«Jeg mener at den politiske debatten om domstolstruktur, som har pågått i flere år, har bidratt til uro og manglende forutberegnelighet for de ansatte i domstolene. I arbeidet med oppfølgingen av høringen er derfor både jeg og regjeringen opptatt av å sikre en bærekraftig struktur som vil stå seg over tid.»
– Høringen om domstolsreverseringen er gått ut på dato, mente Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik i mars.
Det mener tydeligvis også enkelte dommere, for nylig kom det nemlig inn en ny høringsuttalelse, ett år etter at fristen gikk ut. Den kom fra fire nyutnevnte dommere i Vestre Innlandet tingrett. Der skriver de:
«Selv om høringsfristen er ute ønsker vi med dette å ytre vår mening om forslaget til endringer i domstolstrukturen. Bakgrunnen for dette er at tillitsvalgt for dommerne i Vestre Innlandet tingrett innga høringssvar den 01.04.2022 hvor det opplyses at et «flertall av dommerne» ønsker en reversering av domstolsreformen. Det fremkommer at kun to dommere ønsket å beholde nåværende struktur. Domstolleder og nestleders syn var ikke hensyntatt. I etterkant av høringsfristen har det vært stor utskiftning av dommere ved Vestre Innlandet tingrett.
Etter høringsfristen har 6 nye embetsdommere blitt ansatt, to ved rettssted Gjøvik, to ved rettssted Lillehammer, en dommer ved rettssted Vågå og en dommer ved rettssted Fagernes. Dommeren som i dagjobber ved Fagernes var konstituert da tillitsvalgt for dommerne innga høringssvar. Sett bort fra
domstolleder og nestleder er det i dag 8 embetsdommere i tingretten.»
Rekrutteringen
Flertallet av dommerne ved Vestre Innlandet tingrett ønsker dermed ikke lenger å reversere dagens struktur, skriver dommerne videre, og viser blant annet til rekrutteringssituasjonen:
«Dommerstillingene ved de mindre rettsstedene har etter sammenslåingen blitt mer attraktive ut fra et kompetansesynspunkt. I 2022 ble det ansatt 5 nye tingrettsdommere ved Vestre Innlandet tingrett. Stillingene var utlyst i to omganger. Ved siste innstilling var det innstilt 5 personer til 4 stillinger. To av de som takket ja til dommerstilling har opplyst at de ikke ville takket ja hvis domstolen ikke var sammenslått. Ut fra søkermassen ville det da ikke vært tilstrekkelig med kvalifiserte søkere til å besette alle stillingene.
Et større og mer robust kompetansemiljø er avgjørende. Det er flere kolleger å spørre om råd, og i tillegg har kollegene i større eller mindre grad en form for spesialisering.»
Ti domstoler i skuddlinjen
Da høringsrunden ble avsluttet i fjor vår, støttet heller ikke LO og NTL en full reversering. LO ville ikke anbefale reversering i det hele tatt, fagforeningen anbefalte kun å «spesielt vurdere om det bør» reverseres i ti konkrete tilfeller. NTL, derimot anbefalte reversering for de samme ti domstolene. De ti var:
- Ringerike, Asker og Bærum tingrett
- Buskerud tingrett
- Telemark tingrett
- Hordaland tingrett
- Møre og Romsdal tingrett
- Helgeland tingrett
- Midtre Hålogaland tingrett
- Nord-Troms og Senja tingrett
- Salten og Lofoten tingrett
- Indre og Østre Finnmark tingrett
