Mens forsvarerstanden ruster seg til aksjoner, har de siste ukene gitt gladmeldinger på løpende bånd for domstolene:

NTB_M-7YFGSdipw.jpg
Hadia Tajik (Ap). (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)
  • Først la regjeringen inn ytterligere 25 millioner på årets domstolsbudsjett, i den såkalte salderingen av statsbudsjettet i november.
  • Deretter kom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV, der det ble lagt inn ytterligere 40 millioner på neste års budsjett.
  • Og nå til sist er stortingsgruppene på toppen av dette blitt enige om å legge inn ytterligere 10 millioner kroner på årets budsjett.

– Det er et stort behov for å ruste opp IT-systemene i domstolen, og derfor var det helt naturlig å sette av ekstra midler nå når det var mulig, sier Hadia Tajik (Ap) om avtalen regjeringspartene nåhar inngått etter forhandlinger med SV.

Tajik overtok i høst som ny justispolitisk talsperson for Ap.

– Aldri flyttet så mye

– Totalt har vi dermed flyttet 50 friske millioner til domstolsbudsjettet. Så langt jeg vet har Stortinget aldri flyttet så mye penger til domstolene i en ordinær budsjettprosess. Dette er et betydelig løft, som vi håper og tror virkelig vil bedre den situasjonen domstolene står i, sier Andreas Sjalg Unneland, som selv er jurist, medlem av justiskomitéen og justispolitisk talsperson for SV.

Unneland er halvveis i sin første periode som stortingspolitiker, og gikk inn i vervet med en uttalt ambisjon om styrke sitt eget partis justispolitiske profil.

«Vi har gjort et omfattende arbeid for å løfte justispolitikken høyere. Jeg kan si at SV aldri har omtalt feltet i så stor grad som vi gjør nå. Rettssikkerheten er i en krise», sa Unneland til Rett24 foran forrige stortingsvalg.

I dag kan han konstatere at han, i likhet med under forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i vår og ved budsjettet i fjor, har fått kollegene med på å prioritere opp justisfeltet. Om enn med beskjedne summer, sammenlignet med mange andre sektorer: Regjeringen planlegger for eksempel å øke politiets budsjett med to milliarder kroner neste år.

– Stemoderlig behandlet

– Jeg synes den tredje statsmakt er blitt stemoderlig behandlet over lengre tid i norsk politikk. Derfor har det vært viktig for SV å vise at vi tar på alvor den situasjonen domstolene står i, både av hensyn til de ansatte, men også av hensyn til folks møte med rettsstaten. Ikke til forkleinelse for NRK, men det er et faktum at domstolene fremdeles har under halvparten av det budsjettet som tildeles rikskringkastingen hvert år. Det illustrerer etter mitt syn at den jevne nordmann kanskje ikke vet så mye om hvilke rammer domstolene rent faktisk har til disposisjon, sier Unneland.

Han peker på at bare veksten i politiets budsjetter de siste ti årene, justert for inflasjon, er rundt dobbelt så stor som domstolens totale budsjett.

– Justispolitikken har gjennom lang tid har lidd av et strukturelt problem, ved at man gjerne putter penger i én del av sektoren uten å ta konsekvensen av hvordan dette påvirker ande deler av sektoren. Nå fikk vi nettopp en undersøkelse som viser at hver tredje dommer jobber mer enn 50 timer i snitt i uken. Vi må ha en større ambisjon for rettsstaten enn at den skal være drevet på helge og kveldsarbeid, sier Unneland.

Usikkert om nedbemanning

cecilie berglund 1.jpg
Cecilie Østensen Berglund. (Foto: Foto: Cathrine Dillner Hagen)

Forut for de siste påplussingene, hadde Domstoladministrasjonen beregnet at det må kuttes 45 millioner i lønnsbudsjettet hvert år de neste tre årene, for å ha nok penger til uunngåelig økninger i driftskostnader. Dette var oppe på et styremøte så sent som sist uke, men etter de siste endringene er det plutselig helt andre tall DA skal forholde seg til på styrets endelige budsjettmøte i neste uke.

Styreleder i DA og dommer i Høyesterett Cecilie Østensen Berglund er lettet.

– Med midlene i nysalderingen kan vi nok nå slå fast at dette er den største økningen av budsjettet vi har fått i løpet av en budsjetthøst. Etter et meget tøft år i 2023, får vi nå et etterlengtet pusterom. Styret vil behandle budsjettet for 2024 i styremøtet den 18. desember. Vi ønsker selvfølgelig å sikre forsvarlig drift, både med tanke på bemanning, utstyr og lokaler.

– Er det nå mulig å vurdere hvorvidt det fortsatt er nødvendig med ansettelsestopp neste år?

– Jeg kan ikke forskuttere styrets behandling, men det er klart at vi nå er i en bedre situasjon enn på samme tid i fjor, sier Berglund.