Vårene 2022 avgjorde Høyesterett det svært omdiskuterte spørsmålet om straff for rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk.

Les: Høyesterett fjerner straff for besittelse av små kvanta heroin for rusavhengige

Annonse

Ønsker du å jobbe for landets største og viktigste arbeidsgiverorganisasjon og være med å forme morgendagens arbeidsliv?

I dommen anførte forsvarer John Chr. Elden, uten hell, at kriminalisering av besittelse for rusavhengige i seg selv er en krenkelse av retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Høyesterett svarte at den hadde «vanskelig for å se at straff for befatning med narkotika kan være et inngrep etter artikkel 8», men at dette eventuelle inngrepet uansett kan rettferdiggjøres som «nødvendig og forholdsmessig» i et demokratisk samfunn.

For den tiltalte fikk dette den praktiske betydning at han ble funnet skyldig i lovbruddet, selv om han slapp straffereaksjon. Høyesterett viste til at EMD tidligere har slått fast at «protection of health and morals» er legitime formål med straff, og skrev:

«Spørsmålet er om dette – i lys av Stortingets behandling av rusreformforslaget – må vurderes annerledes når det gjelder straff for rusavhengiges befatning med stoff til egen bruk. Etter mitt syn gir ikke stortingsbehandlingen grunnlag for å si at straff for slike overtredelser ikke lenger har et legitimt formål. Jeg minner om at et flertall i stortingskomiteen ikke gikk inn for avkriminalisering, heller ikke for tungt rusavhengige. Flertallet var bekymret for signaleffekten av en avkriminalisering, for at bruk av narkotika ville ufarliggjøres og for konsekvensene en slik reform ville ha for narkotikabruken blant ungdom, se Innst.612 L (2020–2021) side 7. Men det var som nevnt bred enighet om at straff er lite hensiktsmessig for tungt rusavhengige, og om at reaksjonene må tilpasses de utfordringene disse har. Jeg ser det på bakgrunn av stortingsbehandlingen slik at kriminalisering av befatning med narkotika fortsatt har et legitimt formål også overfor rusavhengige, men at lovgiversignalene må trekkes inn ved valg av reaksjonsform.»

Dette spørsmålet har forsvarer John Chr. Elden, på vegne av domfelte, klaget inn til EMD. Det ble en, i EMD-sammenheng, meget kort prosess. Klagen ble registrert i Strasbourg 2. august, og allerede nå er det klart at EMD ikke vil plukke opp saken. I en enedommeravgjørelse datert 29. september skriver menneskerettsdomstolen:

«The Court finds in the light of all the material in its possession that the matters complained of do not disclose any appearance of a violation of the rights and freedoms set out in the Convention or the Protocols thereto. Accordingly, these complaints are manifestly ill-founded (...)»

Saken er med det avvist. John Chr. Elden sier at resultatet var som forventet, all den tid Høyesterett i den konkrete saken rent faktisk ikke utmålte noen straff. Retten konkluderte som kjent i denne, og i de to andre sakene som ble behandlet parallelt, med at utmåling av straff skulle frafalles etter straffeloven § 61.

– Vi fikk derfor ikke prøvet prinsippet om det er i strid med retten til å bestemme over eget liv og helse at forholdet regnes som ulovlig. Mange ønsket dette spørsmålet prøvet, og nå har de iallefall fått et svar. Dersom noen faktisk skulle få en bot eller straff for bruk, er det imidlertid klart for ny klagesak, sier Elden.