År etter år troner politiet på topp når jusstudentenes mest ettertraktede arbeidsgiver skal kåres. 2020 var intet unntak. Kommunikasjonsbyrået Universums studentundersøkelse viser statlig dominans, og aller høyest troner politiet.

Men når man først begynner der, kommer man tilsynelatende på andre tanker. Den høye turnoveren blant påtalejurister i politiet har vært en kjent sak lenge, og i fjor gjennomførte fagforeningen Politijuristene en spørreundersøkelse blant medlemmene. Der svarte 33,1 prosent av respondentene at de vurderte å slutte i stillingen. Kun 40 prosent så for seg at de fortsatt skulle være i politiet om 3 år. 28 prosent hadde allerede søkt andre stillinger.

Fagforeningen har også spurt hva som er årsaken til at folk ønsker seg bort. Her svarer et klart flertall, 65 prosent, at lønnen er viktigste årsak. På andre og tredje plass kommer arbeidspress og mangel på faglig bredde.

– Vi ser at politiet er den mest attraktive arbeidsplassen for studenter år etter år, samt for jurister som ikke tidligere har jobbet der, mens tilfredsheten er diametralt motsatt for jurister som alt er i politiet, sier lederen for Politijuristene, Are Andersen Skjold-Frykholm.

– Hvorfor er det slik tror du?

– Jeg tror kanskje politiet blir litt blendet av at de er så populære. Det er aldri vanskelig å rekruttere, og da har man heller ikke fokus på å beholde de man har.

For endel år siden fikk statsadvokatene et kraftig lønnshopp, slik at de nå normalt ligger over en million i året. Politiadvokatene derimot, starter gjerne rundt 550.000-600.000.

– Kan det tenkes at mange ønsker å slutte fordi de heller vil bli statsadvokater med høyere lønn?

– Men alle kan jo ikke bli det, for det er bare 120 statsadvokater. De som jobber i påtale er dessuten ofte attraktive for høyere jobber i offentlig sektor, og de får fort bedre betalte jobber i advokatbransjen. Resultatet er at politiet er blitt en lite attraktiv arbeidsplass for folk med erfaring, sier Skjold-Frykholm.

I undersøkelsen svarer forøvrig 72 prosent av respondentene at de ikke føler de har tilstrekkelig anledning til å drive etterforskningsledelse.