Settingen for straffesaken var at to jevnaldrende venner hadde dratt hjem til kvinnen etter en bytur, og sov i samme seng. Kvinnen våknet av at tiltalte hadde en eller flere fingre inne i skjeden hennes. Handlingen ble avbrutt da hun vred seg inntil veggen.

Kvinnen forklarte at domfelte uten å lykkes prøvde å vri henne tilbake, og at de deretter sovnet de begge to. Forholdet ble anmeldt ett år senere. Domfelte benekter at han hadde fingre inne i skjeden.

Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i 3 år og 3 måneder, men spørsmålet for Høyesterett har vært om det i en situasjon som dette er grunnlag for å gå lavere enn det som er ansett som normalstraff. Både forsvarer og – kanskje mer uvanlig – Riksadvokaten, har anført at normalstraffen etter deres syn er for høy for et tilfelle som dette.

Mener pendelen svinger tilbake

Høyesterett landet på Riksadvokatens påstand om 2 år og 5 måneder.

«Når jeg under en viss tvil ikke har funnet grunnlag for å gå ytterligere ned, har det sammenheng med lovgivers og Høyesteretts uttalelser om straffenivået ved denne typen lovbrudd», skriver førstvoterende Wenche E. Arntzen.

Forsvarer Morten Kjensli pekte blant annet på at dette forholdet i ville gitt betydelige lavere straff i Sverige og Danmark

– Bakgrunnen for lovendringene tilbake på 2010 tallet var en svært spesiell prosess, som begrenset Høyesteretts reelle mulighet til å ta hensyn til de konkrete straffutmålingsmomenter. Jeg anførte imidlertid at fastsettelse av et normalstraffenivå i seg selv er svært betenkelig, og bringer oss i utakt med straffenivået i våre naboland Sverige og Danmark, sier Kjensli.

Han tolker dommen som et signal om at pendelen er i ferd med å svinge tilbake fra den svært strenge praksisen som i dag gjelder for i disse sakene. Bruken av minstestraff for sovevoldtekt er et tema både Tor-Aksel Busch og Magnus Matningsdal tidligere har kritisert.

Les: Høyesterettsdommer hardt ut mot minstestraffene

Dissens

Flertallet i Høyesterett skriver at «et normalstraffenivå innebærer en standardisering av utgangspunktet for straffutmålingen», men at det ikke er grunnlag «for å trekke denne standardiseringen så langt at det må sees bort fra konkrete omstendigheter ved handlingen av betydning for forholdets straffverdighet».

Dommer Kine Steinsvik skriver en omfattende dissens, der hun mener det må være opp til lovgiver om man skal fravike den bruken av minstestraff som de siste ti årene er etablert for slike saker.

Hele dommen finner du her.