EFTA-domstolen leverte sist uke en rådgivende uttalelse til den Liechtensteinske forvaltningsklagenemnda. Spørsmålene gjaldt en klage fra reklameselskapet Adpublisher, som etter det Liechtensteinske.personverntilsynets syn har brutt GDPR-forordningen på en rekke punkter.
Spørsmålet som ble forelagt EFTA-domstolen, knytter seg til de prosessuelle rammene for den nasjonale klagebehandlingen. Kan tilsynsmyndigheten godta at klageren holdes anonym overfor den innklagede?
Som utgangspunkt ikke, svarer EFTA-domstolen, og viser til grunnleggende kontradiktoriske prinsipper. Retten åpner imidlertid for unntak, dersom klagen gjelder for eksempel et større, uspesifisert antall personer i en masseklage. I tillegg uttaler domstolen seg om sakskostnadsrisikoen for private klagere.
– Dommen er en milepæl, ikke bare fordi det er aller første gang EFTA-domstolen tolker GDPR, men også fordi det er første gang domstolen tolker EUs personvernlov generelt. Siden etableringen i 1994, har domstolen bare gjort noen ganske generelle henvisninger til hensyn til personvern i et par saker. Dommen gir således et interessant første eksempel på domstolens syn på personvern, sier stipendiat Luca Tosoni ved Institutt for privatrett i Oslo.
Han mener ingen av spørsmålene som ble behandlet denne gangen var spesielt kontroversielle. Samtidig er de spørsmål som aldri før er blitt behandlet.
– Så de representerer en interessant presedens, og et eksempel på at EFTA-domstolen går først, sier Tosoni.
Han fremhever også at saken var henvist fra Klagenemnda i Liechtenstein. For kort tid siden behandlet EFTA-domstolen en klage fra den norske Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det er altså ikke bare domstoler som kan spørre EFTA til råds.
– Dette antyder at også Personvernnemnda kunne bestemme seg for å sende spørsmål til EFTA-domstolen, noe som sannsynligvis ikke ville være en dårlig idé, spesielt for å begrense sjansene for en «NAV-sak» i databeskyttelsesområdet, sier Tosoni.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)